Gjennom mine uskyldsblå

2011-09-07T10:43:00.001+02:00

STEMMEKLANG

Laurdag 1.oktober kl. 18 og 20

Eit rom med ein akustikk som berre må opplevast er utgangspunktet for vokalstykka som vert framført denne kvelden. Verket Tomba Sonora (klangfullt gravkammer) blei urframført i Emanuel Vigelands mausoleum for snart to år sidan og står igjen på programmet denne kvelden saman med urframføringa av Mellom Skyene - et nyskrive verk spesielt for dette rommet. I tillegg vert det improvisasjon frå vokalimpro- trioen LUDO - ein akustisk trio som eksperimenterer med klanglege forhold. Alle stykka nyttar rommets unike klang fullt ut og vekslar mellom å spela på lag med rommet og å utfordra det. Utøvaranes plassering i rommet gjev publikum ei oppleving av lyd på alle kantar og musikken som smeltar saman i ein akustisk surround-effekt!

Utøvarar: Kristin Bolstad, Karoline Dahl Gullberg, Ellen Omdal Milsom, Gabrielle Sørensen og Karoline Rånes Tommelstad.

LUDO: Kristin Bolstad, Thomas Guttormsen og Gabrielle Sørensen

For meir info sjå www.emanuelvigeland.museum.no

Pris kr. 100,- OBS kun 30 billettar pr. konsert!

Billettbestilling til kristin_bolstad@yahoo.no

2011-08-21T13:26:00.002+02:00

Da var høstsemesteret 2011 igang. Je har nå gått ei uke på HIOA (Høgskolen i Oslo og Akershus) på Drama- og teaterkommunikasjon i hoppes med nesten 50 andre, for det meste yngre medstudenter. Dom fleste er rundt 20 år og je merker det er litt rart å være blant dom eldste. Så langt har det vøri artig; vi har hatt endel bli-kjent-leker, blitt «døpt» ta 2. klasse drama og vi har laga gipsavstøypninger ta ansiktet våres. Avstøypninga ska etter hvert bli tel masker vi ska bruke i maskespell. Je må finne et dyr som je ska la meg bli inspirert ta i utforminga. No'n forslag? Tenkte litt på villsvin, men vi får sjå.

Ellers var det siste forestilling på Oscarsborgoperaen i går, ei veldig artig forestilling med mye ekstra liv og internhumor for øss på scena. Håper den energien også kom fram tel publikum. Det har vøri ei veldig fin og artig og sosial tid på festningen i år. Veldig dyktige og trivelige solister!

Jeg får nesten henvise tel bloggen NBG14 for mer info om vårt eminente kollektiv på Majorstua :-)

Nytt:

2011-08-16T00:03:00.002+02:00

- kollektiv: med Ingrid, Åslaug og Ina, fortsatt i Neuberggata 14. God stemning!

- utdanningsinstitusjon: Høgskolen i Oslo og Akershus

- studium: Drama- og teaterkommunikasjon

Studiestart i morra. Blir spennende!

2011-07-16T22:53:00.000+02:00

2011-07-16T22:52:00.000+02:00

2011-07-16T22:51:00.000+02:00

2011-07-14T10:40:00.000+02:00

2011-07-14T10:39:00.003+02:00

2011-07-14T10:39:00.001+02:00

Lunsj i Gamla Stan

2011-07-14T10:37:00.001+02:00

2011-07-13T05:41:00.001+02:00

Flyttekaos

2011-06-25T14:41:00.002+02:00

2011-04-13T00:18:00.001+02:00

2011-03-08T13:25:00.000+01:00

Akerselva død... ?

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.7538818

2011-02-09T11:24:00.002+01:00

Aftenposten legg i dag fram en SSB-undersøkelse som langt på veg bekrefter det vi som befatter øss med litt pedagogikk har kjint på ganske lenge: noen skoler er strengere med karaktersettinga enn andre. Assisterende rektor ved Valler vgs i Bærum Leif Kristensen ser ut tel å væra enig han óg.

Det er kænskje itte så rart at karaktersettinga varierer når vi tenkjer på å forskjellig skola er rundt omkring i Norge. Kristiansen trekk fram det faktum at "... lærerkollegiet er mindre ved små skoler." Det blir for eksempel stor forskjell på å setta en karakter i enerom framfor det å setta'n i hoppes med kollegaer - det har lettere for å jevne seg ut når sistnevnte er tilfelle. Itte bære kan den generelle strengheta variere fra skole tel skole, men hår lærer har sine "ekspertiser", hell interessefelt, om du vil. Det er støtt ei fare for at lærer'n heng seg opp i noen detaljer som han hell hu har spesielt god greie på - detti vil en lettere sleppe unna på større skoler der flere lærere kan setta seg ned sammen og vurdere.

Læreplana inneholder kompetansemål som ska si å eleva skar kunne, men dom sier likavæl lite om å slags karakter som ska settas. Aftenposten trekk fram en sammenligning av læreplana i seks vestlige land som konkluderer med at dom norske plana er ambisiøse, men at dom er så rundt formulert at dom kan framstå som lite forpliktene. Je har hatt ganske mye med læreplanen i musikk å gjøra, og har itte store problemer med å væra enig. Den er ambisiøs og veldig åpen, rundt formulert og tel tider særdeles vag. Kan funke veldig bra for lærere med høg kompetanse og stor kreativitet, men utfordrende å komma fram tel riktig vurdering.

"Utdanningsdirektoratet har nå foreslått å innføre egne vurderingskriterier i læreplanene". Det kan jo hjelpe på?

Ser du ansiktet?

2010-12-25T00:23:00.001+01:00

Bror min dreiv med no' muring og tok no'n bilder ta det. Fysst i etterkant oppdaga'n åkken som vart murt inne.

2010-12-15T12:38:00.003+01:00

Je sitt nå i ei adventspynta stue på Jaren og ser ut på et drømmelandskap ta snø og sol, og tåke som ligg tjukk over Vassenden, men som itte kjem riktig opp hit. Det er 12-13 blå, og je tipper det vil knirke godt under skoa når je tek meg en tur ut etterpå. Juleferie har je fått og har romslig med tid tel å ordne det je skar tel jul, og ser fram tel rolige dager med øving og no'n lange treningsturer.

Adventstida vart i år innleda med en tur tel Wien. Je og Ingrid har no'n venner som studerer der for tida, og da var det et godt påskudd for å ta seg en tur. Det var itte vanskelig å få julestemning; gaten' var pynta med masse lys, og julemarkeder og boder med punsj fant vi nesten rundt hårt hjørne. Da vart litt ta julehandlinga unnagjort.

Vi benytta óg sjansen tel å få med oss et par konserter - én fantastisk og én begredelig. Midt i Wien ligg ei diger og flott domkjørke, Stephansdomen, og der sku dom setta opp Benjamin Brittens "A Ceremony of Carols" og Camille Saint-Saëns "Oratorio de Noël" (juleoriatoriet). Fysstnevnte er egentlig skrivi for guttekor, solister og harpe, men her var det et damekor vi fekk høre. Itte at det var så uvanlig - damekor kan vara veldig fint det, men itte denni gongen. Dårlig intonasjon og pressa klang; det var i det hele tatt lite som minna om klare guttestemmer. Saint-Säens vart litt bedre, og siden det var med både orkester og et herrekor vart det itte riktig så sårbart. Men fortsatt slettes itte bra. Lyspunktet var en tenorsolist som sang riktig bra, og mezzozopranen var itte bortreis hu hell. Jaja, sånn kan det når en itte sjekker ut åkke som ska ha konsert, og når Stephansdomen har vørti ei skikkelig turisfelle. Synd.

Men Musikverein skuffa itte. Ja, det er den gylne salen der Nyttårskonserten blir spellt, der alt som ser ut som gull er gull. Vi hadde sjekka ut litt ta konserttilbudet før vi dro, og da vi såg at Nikolaus Harnoncourt sku sammen med Arnold Schönberg chor og Concentus Musikus Wien sette opp Mariavesper ta Monteverdi måtte vi prøve å få med oss det. Konserten var utsolgt, men vi fekk ståplasser bakerst i salen for rundt 5¢. Konserten varte vel i nesten to timer, men sjøl om det blir slitsomt å stå så lenge så glømmer'n det når musikken, orkester, kor og solister er så bra. Monteverdi er vanskelig og krever en svært god og hurtig artikulasjon i dom mange raske og intrikate frasene med melismer og koloratur. Men Harnoncourt (dirigenten) er en gammal ringrev, og har drivi med tidligmusikk veldig lenge, og det var tydelig at solista var håndplukka for sin ekspertise.

Vi fekk også med oss en tur i Schönbrunns dyrehaga, det skar visst vara en ta dom eldste i sitt slag. Je var der på vårparten for vel 4 år sia, og da var det strålende sol og vart i været - litt rart å komma att i 3-4 plussgrader og slaps. Og det var itte så mange ta dom tropiske dyra som var ute, naturlig nok. Men det var jo ålreite anlegg inne med mye fint å sjå på.

I det hele tatt en veldig fint tur!

Nå ska je ut en tur og få med meg solskinnet så lenge det er her. Ha ei god adventstid!

2010-11-04T21:03:00.000+01:00

2010-11-04T20:58:00.002+01:00

Ny Musikks Komponistgruppe presenterer konsert med Oslo Solistensemble
5. november 18:30

Kunstindustrimuséet, St. Olavs gate 1, Oslo

Ny Musikks Komponistgruppe presenterer konsert med 4 urfremføringer for inntil 12 stemt kor.

Program:
Oslo Solistensemble
Dirigent Nina T. Karlsen

Bjørn Erik Haugen (NO) Uttered, pt 1 wp

Harald Sæther (NO) a’ in altre parole ’b wp

Bjørn Thomas Melhus (NO) Et rop om hjelp wp

Erik Dæhlin (NO) double portrait of Erika wp

Medlemmer av Oslo Solistensemble
Sopran: Caroline Wettergreen, Ditte Marie Bræin, Kari Ulfsnes Kleiven
Alt: Anette Waaler, Ingrid Støylen Runde, Hulda Westberg Sparbo
Tenor: Arild Rohde, Thomas Guttormsen, Daniel von Gertten
Bass: Eirik Krokfjord, Ketil Grøtting, Ole Albrekt Nedrelid

Bjørn Erik Haugen
Har Master of Art fra Kunstakademiet i Oslo (2005 – 2007), Bachelor of Fine Art fra Kunstakademiet i Trondheim (2002 – 2005). Han har deltatt på en rekke konserter, videoer, utstillinger, videoinstallasjoner etc både her hemme og utenlands (Europa og Sør-/Nord- Amerika)
Tittel: Uttered pt. 1
Uttered er et tredelt korstykke hvor del viser forskjellige sider av hvordan man med ytringer, forholder seg til og kommuniserer med omverdenen. Alle delene er basert på video og stykket er transkribert av lyden til video. I denne konserten fremføres 1. del av verket: Uttered pt. 1. Uttered pt. 1 er en transkribering av et intervju med Julia Kristeva. I intervjuet snakker hun om det poetiske i språket.
Vekets varighet er ca 8′.

Harald Sæther
Komponist og musiker, utdannet fiolinist ved Veitvet Musikkonservatorium og Trøndelag musikkonservatorium, mastergrad i komposisjon fra Griegakademiet. Han har skrevet for bl.a. Wendy Greenberg, Australia (Ultima 2007), Oslo Sinfonietta, Rastko Popovic – Beograd, Debussy Trio – Los Angeles.
Tittel: “a’ in altre parole ’b”
‘a’, i altre parole ‘b’ er et verk for 12 vokal stemmer: tre vokal kvartetter. Teksten er hentet fra samlingen “What’s he to Hecuba or Hecuba to him?” av den Italienske forfatteren Nanni Cagnone. Verket består av syv (korte) deler som spilles attaca og er skrevet med bruk av en del moderne teknikker sammen med de mer tradisjonelle måter å bruke stemmene på. De tre kvartettene (SATB) er ment å fungere både som et kor (totalt), to sekstetter (en kvinnelig og en mannlig sekstett), og som tre separate kvartetter der de flyttes til andre steder på scenen (i rommet) i løpet av fremføringen. Verkets varighet er ca 10′.

Bjørn Thomas Melhus
Musiker og komponist med videreutdanning i komposisjon og Live electronics – musikkteknologi for utøvere ved Norges Musikkhøgskole. Han studerer i dag musikkteknologi til bachelor på NTNU, Institutt for Musikk, i Trondheim. Har bl.a. skrevet for Ensemblet Affinis, Rolf Borch, Tanja Orning og Oslo Sinfonietta (strykekvintett) og deltatt med flere komposisjoner på Ultima.
Tittel: “Et rop om hjelp”.
Teksten i stykket er basert på hovedoverskriften i Dagsavisen hver dag i to måneder, og verket er en kommentar til dagens overeksponering av nyhetsinntrykk. De ulike overskirftene glir over i hverandre og danner en musikalsk helhet, der enkeltord ikke er viktige, kun den samlede klangen og rytmikken. Innimellom trer likevel enkeltord fram. Stykket veksler mellom kakofonisk kaos av nyhetsmeldinger, til nedbrytning av enkelte overskrifter i mindre deler, stavelser og enkeltlyder. Verkets varighet er ca 8′.

Erik Dæhlin
Dæhlin er utdannet slagverker fra konservatoriet i Tromsø, og har studert komposisjon ved Norges Musikkhøgskole. Som komponist har han vært virksom siden 1997 og komponert solo-/kammermusikk/elektroakustisk musikk for bla. annet KORK, MiN Ensemblet, Liv Glaser, Håkon M. Stene, Oslo Camerata, neoN, Oslo Sinfonietta. Hans musikk har vært framført ved World Music Days i Hong Kong og ved en rekke europeiske og nordiske scener og konsertsaler
Tittel: “double portrait of Erika”
“double portrait of Erika” er et bestillingsverk for Oslo Solistensemble. Det består av sang, vist tekst og bilder. Portrettet er av Erika, slik vi finner henne i den kjente SS marsjen og i Aleksander Kulisiewicz’s vise. Verkets varighet er ca 5`.

Oslo Solistensemble ble stiftet høsten 2007 og består av 16 erfarne og ambisiøse sangere, de fleste av disse er sangstudenter ved Norges Musikkhøgskole, Barratt-Dues Musikkinstitutt og Institutt for Musikkvitenskap ved UiO. Oslo Solistensemble er ikke et kor i tradisjonell forstand, men består av 16 individuelle sangere som gjør prosjekter i større og mindre ensembler og som solister, noe som muliggjør svært varierte oppdrag.

Gratis notasjonsprogram

2010-10-01T15:32:00.002+02:00

For øss som itte har ti oss råd tel å kjøpe (eller piratkopiert) Sibelius, Finale hell andre notasjonsprogram er det et gratis, dog noe simpelt, alternativ i MuseScore. Funker helt greit tel enkle arrangement og je suns det er overraskende mange muligheter som ligg i detti programmet, men midi-lyden er stygg som julig i middelalder'n.

Stemmelepper

2010-10-01T15:13:00.002+02:00

En sanglærer je kjinner fra NMH delte detti klippet på Fjesboka, og det fant je så interessant at je deler det videre her. Det visers åssen stemmeleppene (stemmebånda) ser ut når vi syng; vi kan legge merke tel at når vi puster inn åpner stemmespalten seg "på vidt gap". Nå så luft strømmer gjennom åpningen vil dom lukke seg att uten at vi treng å gjøra no spesielt for å hjelpe dom med det. Når luft passerer gjennom en innsnevring, som vi finn i strupehodet, går lufta raskere. "Bernoullis prinsipp slår fast at når gjennomstrømningen av et medium øker, vil trykket minke, altså at når en luft- eller væskemasse rører seg, vil trykket bli mindre enn om mediet står i ro." (Wikipedia). Altså, når gjennomstrømminga i strupehodet (adamseplet) øker skaper det et undertrykk som gjør at stemmeleppene føres sammen(Det samme prinsipp står også for 20% av oppdrifta når en flyvemaskin flyr).

Litt fort i svinga for Lokalavisen Frogner?

2010-09-16T16:22:00.001+02:00

2010-09-14T13:16:00.003+02:00

Ruter (Ruter As er et felles administrasjonsselskap for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus) ønsker nå å få lov til å bøtelegge folk med gyldig billett, og samtidig hevder de det er i kundens interesse.Den eneste troverdige grunnen er heller at Ruter ønsker en fullstendig kartlegging av reisemønstre. Det er da snakk om at folk med en periodebillett, f. eks månedskort, må validere ("bippe") billetten/flexuskortet før og etter hver eneste reise. De som glemmer eller lar være å gjøre dette får et såkalt "glemmegebyr". Dette til tross for at man har en gyldig billett. Den eneste troverdige grunnen er heller at Ruter ønsker en fullstendig kartlegging av reisemønstre.

Sitat fra intervju i Aftenposten av Bernt Reitan Jenssen, administrerende direktør i Ruter:

- Hvilke fordeler har kunden?

- Kunden får dekket et behov for å se at man har gyldig billett, sier Reitan Jenssen.

De kaller de inntektssikring. Det er klart inntektene sikres hvis du stadig finner nye muligheter for å bøtelegge folk. Før kunne man slippe unna med et "glemmegebyr" hvis man egentlig hadde gyldig billett, men hadde glemt å ta den med seg. Det er klart at det er mer innbringende å kunne bøtelegge de som har med seg billett også.

Les saken fra Aftenposten her: Vil gi bot til billettkjøpere

2010-09-03T22:09:00.002+02:00

Som dekk kan sjå har det sniki seg inn no reklame her på bloggen, og sea je itte har oppdatert hæll vøri inne her på nokså lenge har je itte merke det før a Ingrid gjorde meg oppmerksom på det her om dagen. Det er noe så eksotisk som at no'n kinesere har fått telgang tel e-postkonto'n min, og da benytte dom sjansen tel å sende ut slekk «spam» (les: skinke på boks, les: søppelpost) åt ælle adressen' je har i adresseboka mi. Jaja, sånn kan det gå, men løsninga var å skifte passord.

Når je fysst er inne her kan je jo gi ei lita oppdatering på det som har skjedd sist:

Fløtting tel Majorstua

Rett før sammar'n fløtte je ner tel litt mer sentrale strøk, tel en gammal bygårdsleilighet like ved Frognerparken, nærmere bestemt Neuberggata. Her bor je i hoppes med to ålreite karer, Thomas og Ole, og er i det hele tatt veldig fornøgd med mitt nye bosted. Det var jo helt greit å bo på Kringsjå óg, men da det vart ledig i detti kollektivet, med bedre plass, mer sentralt og billigere (!), var je itte vanskelig å be. I tillegg var det jo greit at je for fysste gong sea je fløtte ut (for 7 år sea) sku få bo med kjinnsfolk.

Ferdig med bachelor

Forrige post je skreiv sjøl handla om eksamenskonserten min. Det vart jo en ganske trivlig affære, med nerven' stort sett under kontroll og musikk je lik' å gjøra. Je må si meg fornøgd, sjølv om det er endel som sku' ha vøri ænnsjless for at det sku bli optimalt. Men studieforløpet vart itte helt slik je hadde planlagt, og med det i mente ska je itte klaga. Je har bachelor i musikk! Itte dårlige bare det?

Sammar'n

Den store hendinga denni ferien' vart turen je og Ole Kristian tok tel Kefalonia, Hellas. Det var Oles konfirmasjonsgave som sku' «gjennomføres»; hæn hadde itte flydd før, og itte vøri lenger utafor Norges grenser enn «söta bror» - klart det måtte bli en skikkelig tur. Je såg ingen grunn tel å klaga på at det var je som måtte vara med på tur. Vi hadde det veldig bra, med soling, bading, god mat og i det hele tatt et slaraffenliv i varmen.

Ellers vart det Besseggen-tur med mamma, pappa, Anne-May, Ole Kristian, Ingrid og tante Audhild. Mamma og pappa hadde trent godt på forhånd, vi var heldige med været, og hadde i det hele tatt en kjempeflott tur over fjellet. Datta var for øvrig trea gongen over eggen for min del, og je trur det var den beste så langt.

Opera på Oscarsborg

I år som ifjor vart je med på forestillingen' utpå festningen ved Drøbak. Denni gongen var det Aida av Guiseppe Verdi som stod på programmet – hakket større enn La Bohème ifjor. Det vart utsolgt i år også, og det var i all hovedsak en veldig trivelig slutt på sammar'n å vara utpå festningen i hoppes med herlige folk.

PPU-studiet

Je har jo starta på en nytt studium denni høsten. PPU står for praktisk-pedagogisk utdanning og skar gjøra meg istand tel å undervise i grunnskole, vgs og kulturskole. Inntrykket så langt er gjennomgående positivt. Når je sitt på forelesning og kjinner at «ja, detti er det jommen godt je får med meg», tar je det som et tegn på at undervisninga er bra. Flinke forelesere, bra innhold og ei veldig trivelig klasse. Je må si det var godt med et miljøskifte. Sjøl om je går på musikkhøgskolen fortsatt, er det helt andre folk og fokusområder som gjelder nå. Je er jo fortsatt sanger, og føler meg heme i sangermiljøet, men uten presset og forpliktelsene fra «sangerlauget».

I dag hadde je forresten fysste praksisdag, på Lusetjern skole på Holmlia. Der skar je i hoppes med en gitarist og ei på klarinett undervise 1., 3. og 5. trinn i musikk. Ingen tvil om at det blir spennende og utfordrende, men da je så hvor flinke og motiverte eleva var fekk je trua på at datta ska bli bra.

Det var litt om ståa per i dag. Det kan jo hende det kjem no'n flere oppdateringer utover høsten :-)

hello

2010-08-21T14:14:00.000+02:00

hello,

Just received my Apple MC226LL from this homepage, www.ok-wholesalers.com It's so cheaper but genuine, I like it very much!!

I paid it $740US couier charges included , They have some other products. If you want to get one. you can check it out !
How about you?

Kind Regards

--
Thomas Guttormsen

2010-06-05T15:10:00.000+02:00

Thomas synger sanger han liker!

Lindemansalen

Norges Musikkhøgskole

16. juni 2010 kl. 14:00 - 15:00

Jeg avslutter mine 4 år på Norges Musikkhøgskole med en eksamenskonsert fylt med Monteverdi, Fauré, Finzi, Wolf, Sinding og Gershwin!

Med meg har jeg:

Gunnar Sama, klaver
Lars Henrik Johansen, orgel/cembalo
Ingrid Økland, fiolin
Linnéa Haug, fløyte
Jenny Lierud, cello

Hjertelig velkommen skal du være!

P.S: Jeg oppfordrer alle til å bli med på "allsangen", dvs korpartiet, på Gershwins "It ain't necesserily so". Det blir stas :-)

Har'u no', så gi det bort

2010-02-14T12:27:00.002+01:00

Teksten til en av sangene som ble brukt under ofringa ved familiegudstjenesten i Nordberg kirke i dag. Trond Viggo kan brukes til så mangt:

Alle har vi noe som vi ikke trenger.
Noen har et sukkertøy,
og noen penger.
Lite eller stort,
Se å få det gjort.
Har'u no, så gi det bort.

Før vi tar fatt på hjemveien

2010-01-27T23:12:00.000+01:00

På en benk inne på Rimi, en sen onsdagskveld, sitter et gammelt ektepar med hver sin rullator foran seg.

Han: ... det er en sånn fin energidrikk, det her...
Hun: Ja... så har vi litt drivstoff på veien hjem
Han: Den er egentlig ganske fin...
Hun: Ja...

De deler en boks Red Bull.

2009-11-09T21:57:00.003+01:00

Små ting kan også glede oss

Fra smykkeskrinet: Wolf, Fauré, Finzi og W.A Mozart

Dato:	14. november 2009
Tid:	20:00 - 21:00
Stad:	Café de Concert
Gate:	Henrik Ibsensgt 16a
By/stad:	Oslo, Norway

Solveig Maria Nedregård, sang
Thomas Guttormsen, sang
Maren Ørstavik, klaver

Program

Gabriel Fauré:
Poème D'un Jour op. 21

Gerald Finzi:
Oh Fair To See
Only the Wanderer

Hugo Wolf
Utdrag fra "Italienisches Liederbuch"

W. A. Mozart
Sonate nr. 12 i F-dur, "Jakt-sonaten"

Hei igjen!

2009-10-26T22:17:00.002+01:00

Etter oppfordring frå Ingrid kjem det nå ei lita oppdatering frå meg. Ho har nok heilt rett i det at eg er altfor slapp med skrivinga her, så nå får eg ta meg saman.

Du lurer sikkert på kvifor eg plutseleg skriv på nynorsk, eller gjer eit forsøk på det? Det er vel berre noko som har kommi over meg, men eg nyttar no nynorsk på fjesboka og har og valt å få endel offentleg informasjon på denne målforma. Ein kombinasjon av å ville på opp prosenten på nynorskandelen, og at eg har eit lite ønske om sjølv å beherske denne på ein måte nære, men som på grunn av geografien likevel fjerne, forma. Nå har eg ikkje skrivi nynorsk på mange år, og difor vert dette ei særs stor utfordring for meg. Men eg fekk 10. utgåva av Alf Hellviks "Nynorsk ordliste" frå Bokklubben idag, og ein stad må ein jo byrja. Eg ønskjer å finne ut kor tett opptil mi eiga dialekt eg kan uttrykke meg, men samtidig skrive korrekt. Eg kjem derfor til å bruke nokre sideformer som kanskje ikkje "lyder så nynorsk". Om du er stø må du gjerne komme med rettleiingar!

Men nå oppdateringa. Den siste tida har eg vori nokså flittig, meiner eg. Mykje øving og forsåvidt greie resultat, men kan hende litt lite sosial. Eit unntak som kan nevnes er helga for to veker sidan, da Ungdomskoret Liv&Fred feira 35års jubileum. Ikkje verst! Vi hadde øvingar på fredag og laurdag, med konsert på sundag. Eg leia 3 av songane, så eg var ikkje heilt arbeidsledig. Lenge sidan eg har stått foran ei slik forsamling med ivrige koristar som i staden for å syngje kanskje er meire interessert i å mimre. Men artig vart det, til slutt.

I helga debuterte eg faktisk som profesjonell gitarist! Eg kan ikkje sleppe laus ein slik setning utan forklaring. Eg medvirka på ein konsert på Nasjonalbiblioteket i anledning Hamsun-året. Eg spelte ei vise med Hamsun-tekst tonesatt av Ketil Bjørnstad, og da kompa eg meg sjølv på gitaren. Så det var ikkje de store greiene, men det virka som folk likte det, og da er det jo greitt.

Nå ser eg fram mot ei "normal" veke på NMH. Ei veke som ikkje inneheld så mykje ekstra "dilldall" som eg må styre med. Eg skal øve masse på nokre motettar av Gesualdo, ein fullstendig gal komponist som levde i siste halvleken av 1500-talet og sneia innom eit drøyt tiår på 1600-talet. Han skreiv på ein måte som i sin samtid var heilt unik, men også uhørt - vi finn ikkje liknande før 1800-talet. Denne musikken gjør vi, ei gruppe på 10 sangstudentar, tysdag 5. november kl. 18 i Levinsalen på NMH.

Det var alt for denne gongen, eg gjør meg klar for eit dypdykk inn i Tolkiens "Ringenes Herre" eller "Ringdrotten" om du vil.

Alt man kan bruke Garage Band til

2009-09-15T21:12:00.002+02:00

Hvorfor ikke bare lage en funk-låt?, tenkte vi. Mac-programmet Garage Band har masse artige loops man kan sette sammen til de herligste komposisjoner. Og med en nøye utmeisla tekst blir jo resultatet en garantert suksess. Vokalen og annet snacks la vi selv, da. Og "vi" er Ingrid, broren Eivind og meg. Jada:

To-og-tjue!

åtte kameler på en snor
fikk selskap av en bøffel og hans mor
fem pelikaner satte seg i fred
men da syv indianere kom datt snora ned

de kava rundt i et oppblåsbart basseng
høvdingen hev etter pusten og gaula sitt refreng

vi er to, to-og-tjue!
to-ho, to-og-tjue!
to-og-tjue ble for tungt
to-ho-ho-ho, to-og-tjue!

hundre papegøyer satt på en gren
femti fløy til haugesund og femti ble igjen
de ante ingen fare i skogens mørke natt
så kom en tøffeltiger, tjue-åtte til ble tatt

resten søkte tilflukt i en kurv med kantarell
eier´n snurra kurven som en hestekarusell

vi er to, to-og-tjue!
to-ho, to-og-tjue!
to-og-tjue snurra rundt
to-ho-ho-ho, to-og-tjue!

vi er to, to-og-tjue!
to-ho, to-og-tjue!
to-og-tjue på en hest
wo-ho-ho det blir fest!

vi er to, to-og-tjue!
to-ho, to-og-tjue!
to-og-tjue ble for tungt
to-ho-ho-ho, to-og-tjue!

Grunnen til at summen i hvert vers blir 22 er fordi det var det Ingrid fylte 10. september.

Repertoar og språk

2009-09-13T17:19:00.003+02:00

Jeg har laget en oversikt over hvilke språk som opptrer i min repertoarliste. En liten ubalanse her, kanskje?

2009-09-09T23:01:00.002+02:00

Ja, så var skoleåret skikkelig igang, et spennende sisteår på kandidatstudiet ved Norges musikkhøgskole. Foreløpig ser det fint ut :)

Ellers har jeg og Ingrid vært sammen nå i 2 år! Hurra :)

Trallerallelera...

2009-08-24T00:49:00.004+02:00

Da var operaprosjektet, og med det også sommeren, over og hverdagen på NMH tar over igjen. Det skal nok bli godt nå, kjenner jeg. Sommeren har vært innholdsrik og flott og batteriene er ladet, som det så klisjéfylt, dog treffende, heter.

La Bohème på Oscarsborg Festning ble absolutt en suksess med publikumsrekord og mye ålreit omtale. Været var ganske skiftende, og det var nok noen som ble våte, men alt i alt sitter jeg igjen med inntrykket av at folk stort sett koste seg, og nøt godt av den spesielle stemningen og akkustikken som borgen gir.

Men nå er det altså til med skolen igjen. Siste året på bachelor, ny sanglærer, kommende eksamen og prøvesang for videre studier. Spennende blir det, og jeg er ved ganske godt mot. Det later til at "ting" har "løsnet" litt i sommer, og konklusjonen må være at ferie har man stort sett bare godt av! En liten brannfakkel fra en musikkstudent der kanskje, eller kanskje ikke.

Fine dager

2009-07-10T17:29:00.002+02:00

Har fortsatt fine dager på Jaren, selv om det er stund siden vi har hatt godværet over oss. Jeg og Ole er stadig på fisketur, vi prøver ut diverse småvann oppe i skogen her. Favorittvannene er 0,5 km² eller mindre så de store fiskene sjelden vare, men like fullt et veldig artig fiske etter god stekefisk. Særlig morsomt ble det nok for Ole i går da han endelig fikk ørret for første gang. Ofte er skogstjernene overbefolket av småabbor, og det blir man fort lei av.

Men i går, altså:

Vi fikk enda flere av de største på kvelden, og i dag ble det en herlig fiskemiddag :-)

2009-07-08T20:08:00.000+02:00

Itunes foreslår at Shostakovics 5. er blues. Ja ja...

Norge gror igjen

2009-07-06T16:30:00.002+02:00

Her om dagen satt jeg og mamma og så på Dagsrevyen da overskriften "Norge gror igjen" dukket fram på skjermen. Nå har de visst funnet ut at det er kulturlandskapet turistene vil se på, og at gjengroing fører til dårlig utsikt og vil dermed virke negativt på turismen.

Vi måtte humre der vi satt. Velkommen etter! Og når de etterpå presenterer en mulig løsning som om det skulle være et nytt påfunn: Beitedyr!

Ja, da har det kanskje omsider nådd fram, da, og det er jo positivt.

Hurra for kulturlandskapet, nisjevirksomhet, kortreist mat og økologisk landbruk!

2009-07-03T01:36:00.000+02:00

Sommer!

2009-07-02T17:38:00.004+02:00

Nå sitter jeg på terrassen hjemme på Jaren og nyter det fantastiske sommerværet, i skyggen, vel og merke. Når termometeret skremmer seg opp mot de 30 er det godt å skjerme seg litt. Men, jeg kom på at det var veldig lenge siden sist oppdatering her, så her kommer en liten en.

Kan jo godt starte med juni og bursdagsfeiring. Jeg var så heldig å få bursdagen min i pinsehelga, og siden det var så fantastisk godt vær dro vi en liten gjeng ut på Langøyene i Oslo-fjorden til grilling, soling og bading og sånt. Det var meg og Ingrid, Ingrid og Sigmund, Anne-May, Madelen, Åslaug, og Gjermund og Signe så det ble en bra gjeng. En riktig herlig dag!

Ellers var det jo litt eksamener på slutten av dette semesteret, i hørelære, instrumentalundervisning og gitar. Det gikk greit det, er fornøyd. Den gitareksamenen var dessuten bare en trivelig stund der jeg spilte 3 låter og ferdig --> bestått.

En annen og større begivenhet som bør nevnes er at 7. juni ble Ole Kristian, minstrebroren, konfirmert. Fullt hus og stormende jubel :-)

17. juni var jeg for alvor ferdig med skoleåret. Den kvelden fikk vi endelig gjennomført konserten med kammermusikkgruppa, det hadde drøyd litt i det lengste det prosjektet der. Men det ble en fin konsert med Italienisches Liederbuch av Hugo Wolf, og der som var ekstra morsomt var at min aller første sanglærer, Mina Lie (Gjøvik), hadde tatt turen for å høre på. Jeg ante ingen ting om det, så det var en veldig trivelig overraskelse.

Dagen etter dro jeg og Ingrid til Hellas! Nærmere bestemt øya Lesvos, en stor øy nesten klint inntil Tyrkia. Vi hoppa på en tur med Lilleput sånn litt i siste liten, så da ble det ganske rimelig. Og det ble akkurat en sånn ferie som vi hadde tenkt oss. Stille og rolig uten for mange turister, og ikke minst følelsen av å være i Hellas. Vi bodde på et lite hotell midt i en olivenlund sørøst på øya, ca. 3 km utenfor havnebyen Plomari. Utrolig sjarmerende liten by med masse trivelige folk, godt mat og gresk atmosfære.

Nå har jeg vært hjemme på Jaren i noen dager. Det er aldeles strålende vær og jeg storkoser meg med masse fisking og skogturer og ting som hører med. Om 10 dager kommer Ingrid hit sammen med foreldrene til et lite treff her på Vårtun, før jeg blir med dem opp til Molde og Jazzfestivalen. Det gleder jeg meg til :-)

Sommeren avsluttes med at jeg skal synge opera på Oscarsborg Festning. Jeg er innleid til å være med i operakoret på 7 forestillinger med Puccinis "La Bohème", så det blir årets sommerjobb :-)

2009-05-10T15:28:00.000+02:00

Lest på en søppelpresse: Det er forbudt å klatre ned i fyllrommet.

Talenter...

2009-05-05T20:54:00.002+02:00

Jeg ser meg lei på hvordan media setter prestasjoner fullstendig ut av proposjoner. Jeg er ikke ute etter å kritisere de som stiller opp i talentkonkurranser, men hvordan media hauser dette opp. Ja, de har nok talent, men man bør skille mellom glade amatører og fagfolk.

Til sammenligning:

Paul Potts
http://www.youtube.com/watch?v=1k08yxu57NA

vs

Luciano Pavarotti

Susan Boyle

vs

Lea Salonga

Jamie Pugh

vs

2009-04-15T23:38:00.001+02:00

Litt fra påska så langt

2009-04-09T20:14:00.005+02:00

Skitur med Ole Kristan og pappa

Oppussing - pappa lister seg opp trappa

Pilketur med Ole Kristian

Solo-reklame!

Fint påskevær på Steinsjøen

Barnearbeid bak påskesjokoladen?

2009-04-09T18:41:00.002+02:00

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3021512.ece

2009-03-30T19:08:00.002+02:00

Solhjell får slakt for "kreativitet"

Er det rart? Et fag som skal dekke alt som finnes av estetiske fag i dag. Og hva skulle vel egentlig elevene gjøre i dette faget? Være kreative? Ja, men i hvilken sammenheng? Kreativiteten må jo settes i forbindelse med noe, enten det er i musikk, kunst, dans, norsk, matte, engelsk...

Varsko!

2009-03-29T23:41:00.003+02:00

Nasjonalistparti stiller stortingsliste

les saken fra aftenposten.no her

NorgesPatriotenes program

Det er for meg ufattelig at så mange kan støtte noe slikt. Det er skummelt, og vi må være våkne. Jeg tror på ingen måte de vil kunne komme seg inn på Stortinget, men jeg tror det er veldig viktig at vi vet om hvilke ideologier som ulmer.

Ta en tur innom denne siden for å se gutta som kjemper imot.

påskevær!

2009-03-29T12:23:00.000+02:00

2009-03-28T23:20:00.000+01:00

Vil fjerne Kunst og Håndtverk og musikk i grunnskolen!

2009-03-24T22:56:00.002+01:00

Sitat fra nyhetene:

Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell vil ha slutt på fagene Kunst og Håndverk og musikk i grunnskolen. Isteden ønsker han å opprette et nytt fag som skal hete kreativitet. Vekt på innovasjon og nytenkning blir viktig for framtiden, sier Solhjell: ”Vi har behov for designere i store deler av industrien vår, vi har behov for kunst- og kulturarbeidere og eg trur at eit breiere kreativitetsfag kan være en interessant inngang der mange elever kan få utnytta sine talenter og som kan legge et godt grunnlag for den spesialiseringen mange gjør seinere.”

Tellefsen og Antonsen slakter Solhjells forslag

Kopiert fra http://www.kunstogdesign.no/nyheter/sv_utspill_210309.html

23. mars 2009

Vegar Solhjells utspill på SVs landsmøte 21.mars 2009:
Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell vil ha slutt på fagene Kunst og Håndverk og Musikk i grunnskolen. Isteden ønsker han å opprette et nytt og bredere fag som skal hete kreativitet. Vekt på innovasjon og nytenkning blir viktig for framtiden, sier Solhjell: ”Vi har behov for designere i store deler av industrien vår, vi har behov for kunst- og kulturarbeidere og eg trur at eit breiere kreativitetsfag kan være en interessant inngang der mange elever kan få utnytta sine talenter og som kan legge et godt grunnlag for den spesialiseringen mange gjør seinere.”

SAMARBEIDSFORUM FOR ESTETISKE FAG, SEF – som består av Musikk i Skolen, Kunst og design i skolen og Kunst i skolen – går sterkt imot forslaget.

Kreativitet og skapende kompetanse er av grunnleggende og generell karakter og kan ikke knyttes til særskilte fag. Kreativitet representere en form for personlig beredskap og aktiv tilnærming til tilværelsen. Kreativitet må derfor ivaretas og utvikles i ALLE fag.

Vi ber deg støtte aksjonen mot Solhjells forslag ved å:

·         Sende meldingen nedenfor på SMS til Solhjell – tlf: 930 05 259
·         Sende melding nedenfor til statsråd Solhjell på e-post - gå til følgende side for å sende e-post:http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dep/kontakt/Skjema-Kontakt-Kunnskapsministeren.html?id=437523

·         Send også denne meldingen videre til alle dine kontakter som kan tenkes på støtte denne aksjonen

Med hilsen
Signe Kalsnes
Styreleder
SAMARBEIDSFORUM FOR ESTETISKE FAG

NEI TIL NEDLEGGELSE AV MUSIKK OG KUNST OG HÅNDVERK

Jeg/vi protesterer mot kunnskapsminister Solhjells forslag om å nedlegge fagene Musikk og Kunst og håndverk i grunnskolen. Å styrke kreativitet i skolen kan ikke løsrives fra et faglig innhold og godt kvalifiserte lærere. Kreativitet må inn i ALLE fag, ikke ved å svekke tilbudet i fagene Musikk og Kunst og håndverk. Dette er å spille gode krefter ut mot hverandre, og det fremmer ikke de mål som kunnskapsministeren tidligere har støttet om kvalitet i skolen.

Hilsen. . . . .

Startsiden

Organisasjonen

Medlem

Fagstoff

Form

2009-03-21T15:50:00.001+01:00

Klikk her hvis du har en skitten skjerm.

Forresten: DET ER VÅR!!

2009-03-19T11:15:00.001+01:00

I dag fikk jeg plutselig veldig lyst til å kjøpe meg en fotball, løpe rundt på en møkkete grusbane med den og bare være lykkelig.

2009-03-18T16:57:00.002+01:00

Jeg puster litt ut etter en svært hektisk og slitsom, men usedvanlig artig prosjektuke. Vi gjorde Kurt Weills "De syv dødssynder" med full regi, og alt skulle settes sammen på én uke. Galskap er det jo egentlig, men vi jobba bra, hadde veldig god stemning på prøvene, og Ståle og Nina som sto for regien gjorde en kjempejobb. Det var en helt ny måte å jobbe på, og jeg følte jeg lærte veldig mye. Det slår meg at vi burde gjøre dette mye hyppigere; det er dette som virkelig kan gjøre oss til gode formidlere. At dette kanskje var min eneste mulighet til en forestilling med regi på Norges Musikkhøgskole er både trist og urovekkende. Nå kommer det heldigvis en operalinje med mulighet for scenisk jobbing, men det kommer jo altfor sent, og de som ikke kommer gjennom nåløyet der står vel igjen uten mulighet til denne arbeidsmetoden. Tilbudet per i dag strukket ut over 4 år kan desverre ikke måle seg med én uke effektiv regijobbing. Det som også er synd er at det er først nå jeg har oppdaget dette. Norges Musikkhøgskole skal være blant det ypperste innen musikkutdanning i Norge, og da er det klart man får en viss respekt for professorene og studieopplegget. Men så går lyset opp, og man ser at man må ta ansvar for egen utdanning.

2009-03-16T01:05:00.002+01:00

Lyst på metronom på mobilen din til 40 kr? Den glemmer du ikke igjen så ofte i hvert fall...

emusicinstitute.com

2009-03-15T23:47:00.000+01:00

skiflyging

2009-03-14T16:12:00.000+01:00

Du veit det er en drøy sport når et svev på 180 meter er altfor kort. Galskap. Hva er den normale reaksjonen når man står foran et stup? Jo, du trekker deg litt unna til du står i en forsvarlig avstand til avgrunnen. Men så finnes det folk som velger å spenne på seg skiene og sette utfor! Og takk for det :)

Mobilblogge

2009-03-14T12:23:00.000+01:00

Småtroll

2009-03-13T10:13:00.003+01:00

På Kringsjå er det mange barn. Jeg tror det er både en barneskole og en barnehage i nærheten, og følgelig ser man endel til disse underlige småvokste skapningene som tasser rundt i fargerike parkdresser og refleksvester. Og det er veldig trivelig! De er så sprudlende og entusiastiske til alt de ser og opplever, akkurat slik barn skal være.

Her om dagen møtte jeg på en liten flokk, ledsaget av noen voksne tanter. Og da de kom til undergangen ved t-banestasjonen utbrøt alle spontant: Ekko, hallo, ekko, hallo!

Selvfølgelig gjorde de det! Alle veit jo hvor morsomt det er å rope i tunneller og høre på ekko! Men så hører jeg voksne damestemmer: Hysj! Hysj!

Men hvorfor det? Hvor lang tid tar det å gå gjennom den undergangen? Hvor mange blir plaget av dette kl. 11 på en hverdag? Disse barna hadde lært seg noe om lyd og ekko fra tidligere erfaringer, og hadde sikkert lyst til å leke med dette videre. Jeg tror det er akkurat sånn type lek som utfordrer nysgjerrigheten og oppdagertrangen til små barn.

La barn være barn :-)

De syv dødssynder

2009-03-08T23:11:00.001+01:00

Verket "Die Sieben Todsünden" ble urframført i Paris den 7. juni 1933 og markerte slutten på samarbeidet mellom Kurt Weil og Bertolt Brecht. Vi møter Anna I og Anna II som er søstre, men ikke "egentlig" to personer, og deres mor, far og to brødre. Anna er kastet ut hjemmefra for å tjene penger til familien som blir igjen i Louisiana, og møter de syv dødssyndene èn etter èn, representert ved amerikanske byer.

Verket settes opp:

Søndag 15.03, kl: 18:00
Mandag 16.03, kl: 19:00

Levinsalen, Norges Musikkhøgskole

Medvirkende:

Lise Ursin
Caroline Wettergreen
Marthe Sundbø
Jon Bjørnar Sandve
Øystein Lysne
Thomas Guttormsen
Kim Wigaard Johansen
Gatis Porins

Ved klaveret: Andre Bongard
Regi: Ståle Ytterli og Nina Hart

2009-02-25T22:41:00.001+01:00

Vinterferien

2009-02-23T21:55:00.002+01:00

Mandag formiddag raska jeg sammen diverse varme klær, skiutstyr, pågangsmot og godt humør. Jeg og Ingrid hadde en fin haug av sekker, ski, sko og poser samlet i gangen i 1. etasje i blokka vår mens vi ventet på Sunniva som kjempet seg langs E6 i snøværet. For det var skikkelig ruskevær med svære kjerringer som lavet ned, og da er ikke Oslo et blivende sted. Riktignok blir byen mindre stygg når den får et hvitt teppe over seg, men når hverken buss, trikk eller t-bane kommer seg frem, når ski er eneste egentlig fornuftige fremkomstmiddel, ja da stikker man heller til fjells.

Det var vel ikke noe strålende vær oppetter riksvei 4, forbi Lillehammer og gjennom Gausdal heller, men det lettet endel, og akkompagnert av gamle Grease-låter krabbet vi oss opp Espedalen og opp til Skåbu. Vinterferie-effekten så ikke ut til å være dominerende der, og på setervegen opp til hytta var vi de første til å prøve oss etter nysnøen. Vi kom halveis opp i bakken før det sa stopp og slalomrygging tilbake ble nødvendig. Heldigvis hadde Sunniva et ess, rettere sagt et telfonnummer, i lomma, en svært hjelpsom mann med traktor og snøfreser kom etter 10 minutter og brøytet veien for oss. Så kom vi opp før det ble helt mørkt også.

Det var herlig å komme seg opp på fjellet! Jeg fikk testet ut de nye skiene mine skikkelig, og resultatet må jeg si meg veldig fornøyd med: Feste oppover og glid nedover. Tirsdag hadde jeg, Ingrid og Sunniva en fin liten runde i nærheten av hytta, jeg fikk et mye bedre inntrykk av skiterrenget nå enn forrige litt trasige tur på farfars smørefrie ski ifjor.

Senere på tirsdagen kom Andreas (Ingrids morfar) og tante Marit opp, og på onsdag ble Andreas med den vante troikaen på en lengre tur i enda flottere vær. Etter hvert kom også Marits mann Harald mann opp og bidro med birøkterkunnskaper og skifriskusitet.

Det ble også ei uke med aking, leking i snøen, badstu, peiskos og masse god mat. Herlig!

2009-02-15T23:57:00.001+01:00

Pogonophobia is the fear of beards.

2009-02-11T21:34:00.003+01:00

Somme tier er det veldig godt å bære itte gjøra non ting... Sånn har det vøri i dag - litt pjusk kæn du si, men itte så ille hæll. Je er nok igang att i morra :-)

Ellers er det my å gjøra om dagen, men je føler je er på opptur. Gleder meg veldig tel neste uke for da dræg je og Ingrid en tur på fjellet att, og det ska bli bra. Får vel prøvd skia skikkelig, fyra litt i peisen, badstu og kænskje ei skikkelig snøhule? Egentlig hadde vi planlagt å dra tel en god og varm plass, men det blei litt dårlig timing nå - litt dyrt å, forsåvidt. Men da tar vi det tel sammar'n.

Ja, det vart itte så mye denni gongen, men en liten oppdatering var det da.

2009-01-20T10:48:00.000+01:00

Til leseren: Det kan godt hende at dette innlegget bør tas med en klype salt. Kanskje ytrer jeg ting som ikke er fullstendig gjennomreflektert, kanskje kommer jeg til å angre på det jeg skriver. Men like fullt er det en måte for meg å få ordnet tankene på, noe som kan hjelpe meg videre.

Jeg tror jeg trenger forandring. Det er i hvert fall slik det kjennes nå. Jeg har hoppa fra noe som fungerte bra til noe som foreløpig ikke fungerer tilfredsstillende, og jeg klarer ikke helt å stole på at den veien jeg går for å komme dit jeg vil er den jeg er på nå (Det er ikke helt sant for det har vært en kontinuerlig utvikling. Men det er først nå steget er tatt fullt ut). Jeg trenger en statusrapport, eller kanskje snarere en diagnose. Hvor er jeg nå? Hva er veien videre? Jeg må se meg om etter litt andre muligheter. Jeg har kjørt den samme veien i snart tre år, og nå har det stagnert, synes jeg. Det er ikke noe morsomt å synge! Det er bare et slit! Selvfølgelig skal det ikke være lett hele tiden, men jeg klarer som sagt ikke å stole på de metodene som benyttes nå. Jeg trenger bekreftelse. Det virker som om flere av tingene som fungerte bra til eksamen i 2. klasse har blitt ustabile. Hvorfor det? Greit nok at fremgangen tar en pause, men det trenger vel ikke gå bakover?

Vil det hjelpe å bytte sanglærer? Jeg vet ikke, men jeg synes det skal få lov til å være en aktuell problemstilling. Jeg er så redd for at jeg gjør som noe er skadelig, noe som kan ødelegge stemmen min på sikt. Da er disse årene i beste fall bortkastet. Jeg har ikke noe imot min sanglærer, hun har gitt meg enormt mye og det er jeg veldig takknemlig for. Men folk er forskjellige. Noen trenger én ting, mens en annen har helt andre behov. Behovene endres med tiden også.

Jeg veit at ting tar tid, og kanskje er jeg for utålmodig. Men det skal da vel ikke være nødvendig å gå rundt å være bekymret på denne måten? Jeg blir redd for å prøve, redd for å vise meg fram, redd for å satse, redd for å si at jeg vil satse – og da kommer jeg jo ingen vei.

2009-01-18T01:15:00.002+01:00

Nytt år

Og takk for det gamle. 2008 ble et veldig flott og innholdsrikt år, et år med mange konserter og musikalske utfordringer, en fin sommer med mye fjell og natur. Jeg tror ikke jeg vil komme med en stor og detaljert oppsummering av året nå, men hovedinntrykket er positivt, og det er det jeg føler er viktigst. Jeg kan heller ta en liten statusrapport på hvordan ting er nå.

Etter ei veldig flott og avslappende jule- og nyttårsfeiring med familie (både min og Ingrids for øvrig), venner og slekt ble det noe tungt å starte på skolen igjen. Jeg er inne i en periode hvor ting står litt stille, og det føles som om jeg står og stamper i bunnen av en bratt motbakke. Jeg har endel musikalske ønsker og ambisjoner – mye musikk jeg har lyst til å jobbe med, men på grunn av hovedsaklig sangtekniske problemer har jeg store vansker med å gjennomføre det jeg vil. Derfor er det lenge siden jeg har følt skikkelig mestringsfølelse, og det går på motivasjonen løs. Slitsomt.

Men jeg skal ikke svartmale det helt. Jeg har tro på at jobben jeg gjør nå vil gi avkastning senere, og jeg vet at det mest sannsynlig vil ta lang tid. I mellomtiden må jeg prøve å finne noe annet å fokusere på. Et fint eksempel på det er kjæresten min Ingrid. Hurra!

2009-01-18T01:15:00.001+01:00

2008-12-05T11:01:00.000+01:00

Det er en tanke je itte helt klarer å sleppe. Det er bare tull og kænskje litt makabert, men je lik 'n for dæ.

"Hoppestokk på glattisen"

Je ser for meg et voldsomt og hardt nedslag, tenner som blir slått ut og besøk på legevakta.

Hælja

2008-12-04T18:11:00.001+01:00

Je var heme på Jaren denni hælja, en etterlengta tur ut fra byen tel vinterlandet.

Fredag kveld sang je konsert med et vokalensemble på sko'orn, og med en gong den var ferdig raska je med meg tinga mine og hoppa på fyste tog tel Jaren. Og på Jaren var det stille, fredelig og snøkvitt. Je merker at je bruker litt tid på å venne meg tel det. Je kjeder meg litt i starten før je finner ut at tempoet kan settes betraktelig ned.

Je og Ole hadde planlagt å bruke hælja tel pilking og friluftsliv, men før vi kunne stikke tel skøgs på lørda'n var det noen fuglekasser og en fuglekasseselgerbod som måtte kjøres ut. Ole er med på en elevbedrift som lagar og sæl fuglekasser, og nå skulle det altså vara et slags marked utafor Smietorget i Gran sentrum. Koselig det :-) Etter logistikkoppdraget pakka vi pilkestikker, isbor, pølser og ved og dro opp mot Svera, et lite vatn oppi lia. Men der var det kømmi ganske mye snø, og med en Toyota HiAces vinterføreegenskaper ble det en litt lenger gåtur enn vi hadde regna med. Det var itte brøyta på skøgsvega, og under snøen var det blank holke. Ja, vi var ganske nære grøfta, men fikk etter litt baling parkert bilen på en måte som ga gode muligheter for å komme seg ne'att uten hjelp ta traktor og slepetau. Og så labba vi i veg, da, med svær vedsekk, isbor, pilkeutstyr og mat. Utstyrt med én isbrodd hver sklei og kava vi oss fram, passerte noen lekne gutter i 40-åra med hår sin ATV (dom lo nok godt i skjegget, fekk je inntrykk ta), og kom tel slutt opp tel vatnet. Nå snødde det svære kjærringer, og på grunn ta vinden kom dom horisontalt. Pilkestikkene fraus tel, vi svidde 4 pølser og dro ne'att. Itte helt velykka, med andre ord.

Søndag var været betraktlig bedre. Vi fekk hjelp ta pappa med å legge på kjettinger på Toyota'n og hadde forhåpninger om en litt enklere tur denni gongen. Men det var itte brøtt på skauen nå hæll, og det var itte akkurat kømmi no' mindre snø i løpet ta natta. Men, det var bilspor innover og kjettinger på bakhjula hadde vi jo så det gikk jo an å prøve. Det gikk stort sett fint, bortsett fra no'n svinger som itte helt var riktig dosert. Som 'n Ole sa: Det vart Rally Hadeland i slow motion! Og det stemte forsåvidt det. Sjølvsagt måtte vi jo møte på motgående biler; det kom to firhjulstrekkere, men dom la seg godt ut sånn at je sku kunne kjøre i spåra. Men je mista jo endel fart, og da bynte vi å skli. Men med kjettinger som gravde seg ned tel fast dekke slædda vi forbi, i slow motion, og også nå var det en som lo i skjegget sitt. Jaja, det gjorde nå je å...

Vi kom da fram tel Sagvoll uten større vanskeligheter, men før vi kunne setta kursen mot isen måtte vi hjelpe en anna HiAce som kjørt seg fast. Hadde itte kjettinger hæn, ama. Men så bar ut på Steinsjøen, vi bora høl og pilka og koste oss ved bålet. På turen telbars att var det brøtt, så da var itte hjertet så nær nabo med mandla lenger.

Hva skal til for å forandre livet ditt?

2008-11-30T19:52:00.000+01:00

Schwartzkopf har nå kommet med et nytt og tydligvis revolusjonerende produkt. Det er et produkt som de hevder kan forandre livet ditt, og det bare på 10 minutter. Høres ganske spennende ut? Gjett om det er! På bare 10 minutter kan du få en helt ny farge på håret ditt! Kan du tenke deg hvilke muligheter som nå åpner seg?

Ok, hvis du farger håret ditt fra lyst til mørkt har du forsåvidt forandret livet ditt, men det begrenser seg jo en ny hårfarge. Hvis jeg spiser rosenkål til frokost i stedet for egg har også jeg forandret livet mitt - den lille delen som innbefatter frokosten... Jeg lurer litt på hva Schwartzkopf mener...

Livet mitt består av så enormt mange små deler, og hver del som blir endret vil jo føre til at livet mitt endres. Endringene er for det meste resultat av valg jeg har gjort, valg som jeg gjør mens jeg egentlig ikke gjør så mye annet enn å leve livet mitt. Litt vanskelig å la være akkurat det der... Det ender vel med at jeg må kjøpe dette produktet, farge håret og se hvordan dette vil forandre livet mitt. Det må jo være en skikkelig forandring med litt schwung siden det er på tv og alt...

Oppdatering

2008-11-23T10:25:00.000+01:00

Etter oppfordring kommer nå en oppdatering på det som har skjedd i det siste. Jeg har vært veldig slapp med blogging i den senere tid, så det var vel på sin plass å komme med noen ord igjen.

Visst skal våren komme
Søndag 2. november var jeg solist med Sofiemyr kirkekor på verket «Visst skal våren komme» med konserter i Ås og Sofiemyr kirke. Det gikk egentlig veldig bra, synes jeg, og det var morsomt å få jobbe med en helt annen stil enn den jeg vanligvis jobber med. Musikalsk var dette mer vise/jazz-aktig, da passer det dårlig med tradisjonell klassisk sangteknikk. Men det syntes jeg selv at jeg fiksa fint, og tilbakemeldingene jeg fikk etter konsertene tydet også på det. Veldig koselig var det at mamma, pappa og Ole Kristian kunne komme og høre på.

Tante Møyfrid 50 år
Onkel Kjell Arne, fetter Brynjar og fetter Sveinung stelte, i all hemmlighet for Møyfrids vedkommende, i stand en skikkelig feiring lørdag 8. november. Tante kom intetanende inn i Frelsesarmeens lokale på Fjellhamar med hodetelefoner og bind for øynene, for så å bli oppmerksom på hva guttene hennes hadde holdt på med den siste tida. Det ble en flott fest med god mat, underholdning, leker og taler. Jeg og Ingrid bidro med et par sanger, samt at hun spilte til endel allsanger. Det kan se ut til at familien vet å benytte seg av den nye «spilloppa» jeg tar med meg i disse selskapene.

Jobbing
Jeg jobber fortsatt litt på sykehjemmet i blant. Det er ikke så mye jeg har tid til ved siden av skolen, men det er jo greit med alt som monner. Det er en givende jobb, og jeg tror nok den gir meg noen perspektiver som musikken alene ikke kan gi meg.

Ellers hadde jeg en liten sangjobb i helga. Jeg, Sidsel (sang) og Martin (klaver) bidro med litt underholdning på Hovstua lørdag kveld. Publikumet av voksne funksjonshemmede hadde bestilt opera, og da serverte vi noen arier og duetter. De virket veldig fornøyde og det var koselig å synge for dem. Dette til tross for at pianoet nærmest var ubrukelig og lokalet for øvrig egnet seg dårlig til sang og musikk.

Skole
Det er fortsatt masse å gjøre på skolen, og arbeidsmengden gjør at jeg sjelden får tid til å gjøre noe helhjertet og skikkelig. Det er i hvert fall sånn det føles. Det har vært svært mye fokus på teknikk dette semesteret, men det har vært nødvendig og det kommer fortsatt til å være utover våren også. Desverre går det nok litt på bekostning av gleden av musikkutøving, men jeg håper og tror at dette er en fase som jeg må gjennom, men som snart vil gå over. Jeg er nok utålmodig; jeg vil gjerne komme til konkrete resultater raskt, men som Barbro sier « det skjer inte på en kafferast».

Det faget som gir meg mest for tida er nok pedagogikk-fagene. Jeg trives i lærerrollen, og jeg lærer veldig mye om meg selv i disse prosessene. Det er også mye lettere å se for seg en fremtid som sanger og pedagog i kombinasjon, enn utelukkende utøvende virksomhet. Det føles ikke like egoistisk på et vis. Selvfølgelig liker jeg oppmerksomheten som kommer med det å stå foran et publikum å synge, det er ikke til å komme utenom. Men det er ikke nok til å kunne forsvare det valget jeg har tatt: å holde på med musikk på heltid.

Alle musikere har et uttrykksbehov. Det er i hvert fall en påstand jeg slenger ut. Men det er ikke alltid man skal uttrykke seg selv gjennom musikken. Ofte er det andres tanker som skal komme til uttrykk, og det kan iblant være befriende å tenke på. Selvfølgelig må musikerne få et visst personlig forhold til stoffet, men det er ikke alltid man skal utlevere seg selv.

Visst skal våren komme

2008-10-15T17:21:00.000+02:00

Jeg ønsker meg

2008-10-06T23:49:00.000+02:00

Vindu på badet
Å få dagslys inn på badet er noe jeg savner. Jeg synes det er litt trist at jeg må skru på elektrisk lys for at jeg skal slippe å pisse på gehør. Og så er det så godt med muligheten for ny og frisk luft; greit nok med vifte, men det slår ikke litt gjennomtrekk.

Hage
En liten flekk som ikke er asfalt. Kanskje man kan grave litt? Plante noe? Mest av alt vissheten om at man har muligheten.

Utsikt mot vann
For en som er vokst opp med Einafjord'n som nærmeste nabo er det klart at denne lengselen gjør seg gjeldende.

Peis
Eller i det minste en vedovn. Alle hjem burde ha et ildsted, både som behagelig varmekilde, men også til ren visuell nytelse og terapi.

Bolig på bakkenivå

At det er nok med én nøkkel for å komme seg inn i boligen
Først må jeg bruke nøkkelkortet for å i det hele tatt komme inn i blokka, så må jeg bruke det igjen for å få tilgang til rett etasje, deretter må låse opp døra til hybelkvartetten, og så til slutt døra til min hybel, og først da er jeg «hos meg».

Bibliotek
Et rom fullt av bøker, med en god stol og et lite kaffebord. Peisen kan eventuelt plasseres her.

Hund
Ja, det hadde vært fint.

Vinternat

2008-10-02T22:38:00.000+02:00

Jeg har kommet over et veldig søtt og koselig dikt som jeg har lyst til å dele med dere. Det er skrevet av Jens August Schade (10. januar 1903 - 20. november 1978), en dansk dikter og forfatter. Jeg kom over diktet via komponisten Per Nørgaard som har tonesatt dette diktet. Det gir meg veldig fine bilder.

Vinternat

Ingen lyde i den lille by.
Fra små huse strømmer lyset udover sneen,
der som hvide lagner ligger let og blød i alle gader

Fodspor efter skridt
nu knirker sneen under mine føtter,
stille, ene, går jeg i krystaller,
sne, der blinker,
her, som gik jeg over tusind stjerner.

Ja, imellem tusind stjerners blink går min fod med lette bløde skridt,
mens mit hoved på én gang mærker sneen og den fine kolde luft.

Hør, hvor sødt det knirker mellem stjerner.

2008-09-19T23:08:00.000+02:00

Tenkte det kanskje var på tide med en liten oppdatering her. Men nå har jeg i hvert fall hatt en god unnskyldning for stillstanden. For et par uker siden ble kaffertrakteren, min nye kaffetrakter som jeg er blitt så glad i, gitt til grunn for stor frustrasjon og skuffelse fra min side. Jeg skulle fylle opp koppen min med masse svart kaffe da en snau desiliter fant det for godt å plassere seg mellom tastene på min macbook. Ferbrilsk, men til ingen nytte, forsøkte jeg å tørke opp det hele; taster hang seg opp, og andre sluttet rett og slett å fungere. Det var bare å konstatere at et besøk til Eplehuset var ikke å komme utenom. Maskinen ble lagt inn, og det ble en lang uke... Men nå ser alt ut til å fungere igjen. Jeg er glad, men 2490 kr fattigere...

Sånn ellers har jeg oppdaget at dette året har jeg virkelig mye å gjøre. På skolen har jeg skaffet meg flere fag som krever mye jobb og forberedelse, og jeg har en lang liste over repertoar som jeg bør få rimelig bra oversikt over på (u)rimelig kort tid. Men jeg lærer jo masse, da. Det er forsåvidt bra fag. Det aller beste faget, tross størst arbeidsmengde, må nok være instrumentalundervisning. Et fag der jeg lærer det å bli sanglærer med både i praksis og teori. Det er svært nyttig og spennende!

Ulempen med situasjonen slik den er nå er at jeg får lite tid til det repertoaret jeg selv har funnet fram til, for det er ikke alt som blir kastet etter meg fra lærerne som jeg føler er like relevant eller interessant. Dessuten er det så mye som skjer med stemmen min for tida at jeg nesten skulle ønske jeg kunne få stoppe opp litt og konsentrere meg mest om det tekniske for en stund. Man får prøve å blande det inn så godt som mulig.

Men jeg spiller gitar igjen! Har ikke spilt jevnlig siden 1. året på Tranberg (vgs), og det er morsomt å klimpre litt igjen. Jeg har valgt gitar som valgfag, og har derfor 22,5 minutter gitarundervisning i uka. Har også kjøpt meg ny gitar, en akustisk med stålstrenger som supplement til min gamle med nylonstrenger, og motivasjonen er følgelig på topp.

Akkurat nå er jeg hjemme på Jaren en tur, og det kjennes bra. Har vært litt pjusk de siste dagene, så jeg får prøve å komme skikkelig til hektene igjen. Jeg ble faktisk sendt hjem av Barbro på onsdag. Hun syntes hun hørte at det var noe muffens i halsen min. Hun tok én titt i gapet mitt og konstaterte med én gang at jeg skulle gurlge i saltvann. Forsåvidt greit å ha en privatdoktor...

2008-09-01T19:55:00.000+02:00

Det er slitsomt, frustrerende, irriterende, demotiverende, selvtillitsdempende, uidentifiserende, forvirrende og en smule sjalusifremkallende å høres ut som en tenor når selve høyden mangler!

Pføy! Sånn! Ut med det!

Skolestart

2008-08-27T00:11:00.000+02:00

Det er godt å være tilbake på skolen. Jeg ser frem til å fortsette jobbinga med sangen, og håper på fortsatt god fremgang der. Samtidig prøver jeg å forberede meg selv på at dette kan bli et litt slitsomt jobbeår. Det er ingen sangeksamen som henger over meg, men jeg har tenkt å bruke tiden til å se om jeg kan bli tenor. Jeg har fått mange tilbakemeldinger på at jeg burde ha gode muligheter til å utvikle meg i den retningen, så sånn sett føler jeg at jeg gjør det riktige. Og jeg prøver å fortelle meg selv at det er et forsøk; for meg er det ingen prestisje å bli tenor, men man vil jo gjerne jobbe med det materialet som synes å passe stemmen best. Mye jobb må til, og det å finne repertoar kan bli en utfordring.

I år får vi endelig litt mulighet til å velge fag selv. Jeg har valgt et fag der jeg skal lære det å lære bort. Så nå har jeg fått meg 4 sangelever, i en alder fra 24-30 år; håper jeg klarer å opparbeide nok selvtillit til at det går bra. Jeg tror nok det skal gå fint, men litt spent må man få lov til å være.

Gitar er også noe jeg skal begynne så smått med igjen, det gleder jeg meg til. Hadde gitar første året på vgs., men etter det har det liksom ikke blitt noe særlig mer.

Sånn ellers er alt bare bra, egentlig.

Sommeren

2008-08-20T22:32:00.000+02:00

Blitt lite posting i sommer, men om det er så beklagelig vil jeg være forsiktig med å si. Tenkte jeg kunne ta en liten oppdatering om hva som har skjedd, i hvert fall. For sommeren har vært bra :)

Jobbing
Det ble ca. 6 uker jobbing på Oppsal sykehjem i juni og juli, og jeg synes det gikk ganske bra. Veldig utfordrende til å begynne med; mange beboere å bli kjent med og mange rutiner å komme inn i. Ingen beboere er like, selvfølgelig, det er jo mennesker man har med å gjøre. Men akkurat det gjorde jobben grei å takle også - det er jo bare mennesker, og bruker man fantasien litt på forhånd burde det egentlig ikke bli så voldsomt mange overraskelser... Etter noen uker ble det uansett lettere å jobbe, og jeg trivdes godt i selskap med de andre pleierne. Det var veldig fint å jobbe sammen med voksne mennesker!

Hytteliv
Hytta på Skåbu, Lønning-familiens fjellresidens, ble vår base mye av ferien. Jeg fiska litt sammen med Bernt, og litt fisk ble det jo, blant annet en veldig pen ørret på drøye 400 gram. Ellers var det boccia-turneringer, pilkastkonkurranse og fjellturer og andre hyttelige aktiviteter.

Et av sommerens mål var å gå i fjellet, og da helst fra hytte til hytte med noen toppturer innimellom. Jeg, Ingrid, Bernt og Sunniva kjørte inn til Leirvassbu - ei privat turisthytte i Jotunheimen. Derfra gikk opp på "Kyrkja", en skikkelig topp på 2030 m.o.h. Helt på toppen kom vi imidlertid ikke, men jeg skal da uansett skryte av at jeg har kommet meg over 2000. Været var nemlig ikke helt på topp (hoho... eh..) den ettermiddagen, og skodde og regn gjorde at vi ikke turte å klatre den helt siste biten. Men en luftig tur ble det da uansett.

Jeg og Ingrid lå ei natt på Leirvassbu før vi satte kursen mot Gjendebu. Været bedret seg betraktelig, og vi fikk til og med noe solskinn på veien. Men den ene foten til Ingrid var en kranglefant; den slo seg vrang allerede på vei ned Kyrkja, og var fortsatt ikke bra da vi startet på den 7 timer lange turen. Man kan vel si at foten holdt fram til det var for sent å snu, noe som resulterte i et navnskifte på Storådalen til "(vondt-i-) Stortådalen". Selvfølgelig ble det en demper på hele opplevelsen, men vi kom da oss ned til slutt. På Gjendebu (DNT-hytte) hadde vi det koselig. Under middagen på kvelden kom vi i snakk med et halvgammelt ektepar, og de var vi i selskap med resten av kvelden med prat og scrabble. Veldig hyggelig. Etter ei natt i lavvo tok vi båten inn til Gjendesheim, og ble etter hvert henta der av Bernt og Sunniva.

Jaren
Etter Jotunheimen var jeg noen dager på Jaren. Det ble endel fisking sammen med Ole, og jeg tror nok antall fisk ble noe rundt 30-tallet. Artig det, selv om det var mest smått.

Down on the farm
Sist helg ble det country/folk/bluegrass/rock-festival på en gård ca. 3 mil utenfor Halden. Skikkelig cowboy-stemning! Vi dro ned på fredag formiddag og vasa rundt i Halden sentrum i noen timer. Planen var jo egentlig å ta festivalbussen ut til Gribsrød gård ganske raskt etter ankomst i Halden, men vi fant ut litt for sent at den bussen gikk først kl. 15. Jaja, da ble det tur opp til festningen, og der møtte vi faktisk et band som skulle spille på farmen. Vi kom ut av ei lita spøkelseshule da noen hengslete typer spurte om vi kunne ta et bilde for dem. De presenterte seg som "The Only Ones", et navn vi hadde sett på festivalprogrammet, og de hadde med seg en som hette Kjartan. Historie- og kunnskapsløse som vi trodde vi Kjartan var en eller annen band-kontakt, men vi fant senere ut at dette var Kjartan fra Dum Dum Boys hvis store drøm var å spille med disse reativt slitne typene. Jaja... Dette fikk vi for øvrig opplyst av en vi satt sammen med på bussen ut til farmen; en lokal fyr som gledelig ga oss en god dose kulturhistorie på turen inn.

Selve festivalen ble veldig bra for våres del. Litt frysing på natta ble det naturlig nok, men ellers bra stemning og mye ålreit musikk. Det mest iørefallende for min del:

-Katzenjammer
Norsk jenteband, alle spiller alle instrumenter, folk-rock-skrangle-ting-musikk, veldig sterkt vokalt og i det hele tatt masse energi.

-Justin Townes Earle
Bluegrass, akustisk gitar, munnharpe, mandolin, banjo :)

-Amy LaVere
Spiller kontrabass og synger - litt folk-rock-jazz-ting kanskje, hadde med seg en gitarist og trommis, veldig flinke folk.

Veien tilbake fra festivalen bød oss også på noen utfordringer. Vi trodde at det ville gå busser ut fra festivalområdet søndag formiddag, men siste buss gikk faktisk kl. 03.00, altså natt til søndag. Dette fant vi ut ca. kl. 01:15, og fikk det plutselig travelt med å pakke ned teltet og alle sakene våre. I lyset fra månen og min bittelille lommelykt jeg har på nøkkelknippet. Vi rakk i hvert fall bussen kl. 3, men bussen gikk ikke lenger enn til Fredrikstad, og vi lurte på hvordan vi skulle tilbringe timene fram til togene begynte å gå på morrakvisten. Men heldigvis kom vi i snakk med noen Haldensere i skikkelig storform på bussen, og Trude sa at vi kunne sove på sofaen hennes. Så da ble vi med til Halden og sov på sofaen til Trude. Topp stemning! Etter noen timer med søvn i takknemlighet kunne vi gå til stasjonen og ta toget til Ski og deretter Kolbotn. Så greit når ting ordner seg!

Skolestart
Denne uka bruker jeg til å komme i skolemodus igjen. Har fått øvd litt, sett på litt repertoar, og prøver å få timeplanen til å gå opp. Gleder meg til å komme igang, samtidig som det er litt skummelt at jeg nå er i 2. avdeling, og er dermed over halveis.

Har kjøpt kaffetrakter!

En liten tur til Langøyene

2008-07-16T19:35:00.000+02:00

God bruk av en fridag!

Skremmende...

2008-07-15T21:59:00.000+02:00

Les selv:

http://www.frp.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=13474

Ser ut til at kulturen skal få seile sin egen sjø hvis FrP kommer til makten...

Ingen kreativitet. Intet nyskapende.

Jeg frykter middelmådighet. Man kan må masse kultur som "folk flest" vil synes er helt greit, men det som virkelig kan begeistre et publikum er jeg redd ikke vil klare overleve. Heldigvis har folk svært forskjellige preferanser, men også derfor trenger de smalere sjangre støtte slik at mangfoldet beholdes.

De fleste liker kjøttkaker, men de fleste blir også fort lei kjøttkaker hvis det er den største smaksopplevelsen de kan oppnå. Selv om det er billig og lett tilgjengelig.

Britiske forskere satte i gang en global undersøkelse om hva som var verdens beste vits, eller heller hva slags type vits som var best. Siden hva folk synes er morsomt varierer så ekstremt, ble den "vinnende vitsen" helt middelmådig. Ingen synes den er fantastisk, men veldig mange synes den er helt grei.

Verdens beste vits:

"A couple of hunters are out in the woods when one of them falls to the ground. He doesn't seem to be breathing. His eyes are rolled back in his head. The other guy whips out is mobile phone and callls the emergency services. He gasps to the operator: "My friend is dead! What can I do?" The operator, in a calm, soothing voice, says: "Just take it easy. First, let's make sure he's dead." There's silence, then a shot is heard. The guy's voice comes back on the line. He says, "Okay, now what?"

Hva er verdens beste musikkstykke? Beste sjanger? Beste teaterstykke? Beste tolkning?

2008-06-19T19:10:00.000+02:00

Å bo i hus er fint. Denne uka er Ingrid og Sunniva på Korsika, Bernt er fortsatt i USA, og jeg bor på Kolbotn og "passer huset". Litt sært å bo alene i et fremmed hus, men har jeg jo vært så mye på besøk at jeg egentlig føler meg ganske husvarm. Og det er en veldig fin ordning, særlig med tanke på at det er fotball-EM og at jeg ikke har TV på hybelen.

Denne uka er det også fylt opp med øvinger til Flagstad-festivalen; Oslo Solistensemble er med og gjør Puccinis "Messa di Gloria" på søndag. Messen ble skrevet da Giacomo kun var 18 år, og det pubertale er ganske fremtredende. Ganske merkelige greier :)

I dag var jeg i byen og traff Heidi som jeg bodde sammen med på Toneheim. Vi fant ut at det var nærmere et helt år siden sist, noe som var altfor lang tid, men da var det også veldig koselig å treffe henne igjen nå. Vi vandra rundt i regnet, så på levende statuer, tok en sub på Subway og ellers skravla og hadde det særs trivelig :)

Nå venter jeg egentlig bare på at fotballkampen skal starte

2008-06-13T23:22:00.000+02:00

Nå har jeg jobbet på Oppsalhjemmet i 4 dager, eller... 3 av dem var opplæring så det var vel først i dag jeg egentlig begynte å jobbe.

Jeg er altså pleieassistent, og jobben går rett og slett ut på å pleie de beboerne som bor på den avdelingen der jeg er ansatt. Det er en veldig utfordrende jobb; det er svært mange forskjellige behov som skal dekkes, og beboernes tilstand varierer veldig. Det var ikke snakk om noe særlig myk start, selv om jeg har blitt "skånet" for de aller mest pleietrengende. Men jeg føler det en givende og viktig jobb, og jeg opplever miljøet på avdelingen som veldig bra. Mange trivelig mennesker.

Det er skummelt å uttale seg om noe før man har prøvd det skikkelig, og ennå er jeg ikke kommet så langt i denne jobben at jeg kan si om jeg kommer til å trives eller ikke. Men jeg føler det gikk veldig greit, på tross av fredag 13. og at det var min første vakt etter opplæringen.

Det blir spennende å se hvordan det vil utvikle seg utover sommeren.

Sommerferie!

2008-06-08T22:42:00.000+02:00

Onsdag leverte jeg eksamensoppgaven i satslære, og uansett hvordan det gikk så er det nå sommerferie for meg. Hurra! Og værmessig kunne ikke sommeren fått en bedre start her på Østlandet. Med temperaturer opp i mot 30 varme og masse sol har jeg kost meg skikkelig med småturer hit og dit.

Forrige søndag ble det en liten bursdagsfeiring på Kolbotn, først sammen med Ingrid, Sunniva (Ingrids mor) og Eivind (Ingrids bror) noen minutter over midnatt, og på dagen var Hanne (Evinds kjæreste) også innom en tur. Jeg fikk kompass og turmat i gave, samt godteri med discolys, badeball og svære ballonger med noe tvilsomt utseende. Ballongene hadde vi for øvrig veldig mye moro med :) Vi var også på et loppemarked på Tårnåsen, og der fikk jeg tak noen morsomme bøker om friluftliv og hvordan overleve i naturen. Den ene boka var skrevet på 1950-tallet med skikkelig filmavisen-språk. Noe sånt som: De reperasjoner på klær man gjør under turen er som regel kun provisoriske. Derfor bør disse ikke gjøres slik at de ikke kan tas opp igjen og bli utført på en måte en sart kvinnhånd vil ha det.

Mandag og tirsdag gikk med til å synge og lytte og se på eksamenskonserter, samt skrive litt på satslæreoppgaven. En liten skogtur ble det også tid til på tirsdag. Det var tydeligvis mange andre som også hadde tatt turen ut den dagen, deriblant naturistforeningen, kunne jeg observere. Ja, på anstendig avstand, må vite. Ellers satt jeg i solen med sjokoladehjerter og Alf Prøysen. Herlig!

Onsdag leverte jeg satslæreoppgaven, og etter det ble jeg kidnappet med til Kolbotn. Ikke så verst ;)

Torsdag var det brannkurs på Oppsalhjemmet, altså det sykehjemmet jeg skal jobbe på i sommer. Jeg har sjelden følt meg så lang og stor i en forsamling noen gang. De andre pleierne var stort sett bittesmå damer som pilte rundt på bakken der et sted. Det var jo litt festlig. Etter brannkurset var det fortsatt mange timer igjen av dagen som jeg ikke helt visste hva jeg skulle gjøre med. Så, etter å ha spist opp rømmegrøten min på Kringsjå fant jeg ut at jeg skulle prøve å gå til Kolbotn. Som tenkt så gjort, og jeg la i vei. 4 timer og 20 minutter senere var jeg fremme i Hareveien, og det hadde vært en fin, solrik og varm tur gjennom Oslo og langs Mosseveien. Da har jeg gjort det også!

Fredag var det blodgiving på gang igjen. Ingrid skulle tidlig på skolen, og av praktiske hensyn ble jeg med til byen sammen med henne. Det gjorde at jeg fikk 3 timer på Grønland før jeg skulle inn å tappe litt av meg. Men med Dagbladet, frukt og sol i parken ble ikke det så langdrykt som jeg hadde fryktet. Bloggivningen fikk fint, og jeg fikk meg ny sekk :) Deretter tok jeg toget hjem til Jaren. Der hadde jeg ikke vært lenge før jeg fikk dratt med meg Ole Kristian på teltur! Vi stakk opp til Svera, et lite vann på Øståsen, og slo opp teltet der. Målet med turen var kanskje først og fremst fiske, og første dagen dro vi opp 6 små abbor. 4 av dem sprøstekte jeg i panna over medbrakt gassbrenner (det er som kjent ikke tillatt med bål i denne perioden, og særlig ikke når det er så stor skogbrannfare). Det ble ikke en altfor lang natt, især ikke for Ole hvis luftmadrass hadde et hull som gjorde natten noe hard. Kl. 05:50 dro vi opp den første abboren, men dro over til Sagvollstallen rett etter frokost for å se om det gikk an å få noe fisk med litt størrelse på. Vi var innom Bråa uten hell, men da vi kom til Steinsjøen fikk vi to pene abbor etter en liten stund. Der oppe var også Mormor og Oddleif på hytta, så da var det jo hyggelig å holde seg der. Det er alltid slik med fiskehistorier at det er de største som slipper unna, og denne er intet unntak. Vi fanget et par kimer (les: løje/ørekyt) som vi ville bruke til agn (selvfølgelig ble de avlivet før vi satte de på kroken). Og det hugg til skikkelig, og jeg kjente at det måtte være en fisk med litt størrelse. Enten en svær abbor eller en velkondisjonert ørret? Men, den glapp desverre. Og da var det blitt så sent på dagen, og vi var blitt så solbrente, at det var på tide å dra ned igjen. Men flott tur ble det, til tross for en sterk rødfarge i ansikt, armer og legger. Senere samme dag ble det en liten bursdagsfeiring sammen med farmor og farfar og mormor. Hyggelig!

I dag har jeg bare holdt meg inne, og har akkurat sett et stekt Tyskland slå Polen 2-0 i EM. Jeg håper jeg får mulighet til å se endel kamper. Jeg tror min favoritt er Portugal :)

I morgen skal jeg inn til Oslo igjen for å høre min kjære Ingrid gjøre en flott eksamenskonert :) Og så begynner jeg med bleieskift og rumpevasking på tirsdag. Spent!

:)

2008-05-26T23:33:00.000+02:00

Da var det gjort! Eksamenskonserten ble gjennomført i dag, og det kjennes veldig godt å være ferdig med det hele. Men jeg koste meg faktisk mens det sto på, og jeg følte det gikk veldig bra. Ekstra hyggelig også når tilbakemeldingene fra stemmer overens med det jeg selv følte. Av tekniske ting er det alltid noe å jobbe med, men det er greit. Da er det veldig fint å føle at det begynner å skje ting med det musikalske, tolkningsmessige og uttrykksmessige :)

Og så kom det jo ganske mange folk og hørte på! Det er rett og slett utrolig koselig, og jeg ble veldig glad og nesten rørt, hehe.

2008-05-20T22:44:00.000+02:00

Velkommen til kirkekonsert med Fredheim blandede kor og Hoff korforening!

Fredag 23. mai, Hoff kirke kl. 20:00
Søndag 25. mai, Gjøvik kirke kl. 19:30

A. Vivaldi - Gloria
Solister: Anna Otervik - mezzosopran
Cecilie Ødegården - sopran

E. Grieg - 4 salmer
Solist: Thomas Guttormsen

F. Mendelssohn-Bartholdy - Salme 42

Billetter: 180,-

Eksamenskonsert!

2008-04-27T15:29:00.000+02:00

Mandag 26. mai kl 12:30 holder jeg min eksamenskonsert i Levinsalen på Norges Musikkhøgskole, og avslutter med det 1. avdeling av min bachelor.

Programmet:

G.F Händel
Thy Glorious Deeds - Samson

J.S Bach
Der Heiland ist gekommen
Komm, Jesu, komm - kantate 61

R. Schumann
Das ist ein Flöten und Geigen
Hör ich das Liedchen Klingen
Ein Jüngling liebt ein Mädchen

R. Strauss
Du meines Herzens Krönelein
Ach weh, mir Unglückhaftem Mann

G. Fauré
En Sourdine
Automne
Adieu

R. Søderlind
Det er ei slik natt

C. Sinding
Kokain
Morten han var liten og fæid!

Det er fullstendig gratis, og du er hjertelig velkommen!

2008-04-23T14:28:00.001+02:00

Jeg er syk, kjeder meg grusomt, og da er det noen tanker og spørsmål som dukker opp, som for eksempel:

Hvor mye slim er ett menneske istand til å produsere?

Hvorfor får jeg en trang til å:
-vaske kjøkkenet?
-bladsynge modus novus (les: atonal melodilesing)?
-spise sjokolade?
-drikke vørterøl?
-høre på debattprogrammer?

Nå har jeg vært inne i 2 dager snart, og det er ubegripelig kjedelig. I går var halsen helt på styr og jeg spiste halspastiller og gurgla saltvann til den store gullmedalje. Det skal sies at det funka veldig bra. Halsen er nesten helt fin igjen i dag. Barbros kjerringråd er fine saker. I dag er det bare nesen som er tett. Det gjør ikke noe vondt, men det er jo usedvanlig irriterende. Kroppen er merkelig.

Siden jeg er så sjelden syk føler jeg at dette er en liten begivenhet, selv om det er en liten pingleforkjølelse. Og det er ingen tvil om dette er selvforskyldt. Kjøre båt og sykle i for lite klær er jo bare dumt nå på våren, det veit jeg jo, men ikke snakk om at man skal ta hensyn til sånt!

Å velge riktig

2008-04-23T09:57:00.001+02:00

Jammen er det vanskelig å gjøre det riktige. Miljø er jo veldig i vinden for tiden, og miljøtiltak er kanskje noe av det mest politisk korrekte man kan holde på med. Et av tiltakene som jeg har trodd var veldig gunstig var satsingen på alternative drivstoff til forbrenningsmotorer, for eksempel biobrensel i stedet for fossilt brennstoff. Biodiesel har jeg tenkt på som en veldig smart løsning. Bilen luker gatekjøkken, men det er vel noe man kan leve med. Men nå ser det ut til at fremstillingen av biodrivstoff kan være en viktig årsak til den enorme prisøkningen på mat. Jeg føler det er mange tall som svirrer i eteren, men jeg har hørt tall som 85% prisøkning, og at fattige på grunn av det nærmest må halvere mengden mat de kan kjøpe. Prisøkningen skal visst være mest kritisk på basisvarer som for eksempel ris, og det er klart at dettte får store innvirkninger på livsgrunnlaget for de rammede. Men hva skal vi gjøre? Betyr dette at vi må slutte med biodiesel? Tvert? Men da må vel el-bil være tingen? Det satses jo på dette nå, og Think er igjen på norske hender. Vi har også en liten søt sak under navnet Buddy, en mopedbil-lignende sak som jeg antar vil være glimrende til by-bruk. Disse doningene er ikke så grusomt dyre heller, og fri bruk og kollektivfelt og parkeringsplasser burde jo friste. Men man slipper ikke nødvendigvis unna så lett. Riktignok har ikke disse bilene noe utslipp, men om produksjonen av elektrisiteten de trenger gir store utslipp er plutselig ikke regnestykket så hyggelig lenger.

Ellers er det mange krav man møter på. Krav til å alltid tenke kritisk når vi handler enten det er mat, klær, elektroniske artikler, reiser, drivstoff eller andre ting vi måtte ha behov for. Nå er det vel endel ting vi ikke trenger også, som vi rett og slett kan avstå fra. Vi har alle vårt. For forbruket må ned, men det krever jo enn betydelig innsats fra oss forbrukere. Et grep vil jo være å satse på kvalitet og holdbarhet, slik at vi slipper å kaste så mye og hele tiden kjøpe nytt. Jeg tenker også at det å kjøpe ting som faktisk tåler reperasjoner hadde vært en fordel. Jeg ser jo at mange av de billigskoene jeg har kjøpt lite trolig ville blitt noe bedre av en reperasjon; de er så skrøpelige i utgangspunktet, og å tro at de skal vare lenger enn én sesong vil være en utopi. Valget kan tas, men jeg synes det er vanskelig når det bugner av lavpris-produkter.

Èn ting er å tenke på miljøet, men hva med det etiske? Kan man gjenforene dette? Jeg spør fordi jeg ikke vet. Ta mat, for eksempel. Økologisk er bra, fairtrade er bra, kortreist mat er bra... listen kan fortsette lenge. Må fairtrade-bønder drive konvensjonelt for at det skal lønne seg? Er det bedre å kjøpe fairtrade-produkter fra utviklingsland og bidra til en rettferdig handel, enn å gå for en økologisk nisjeforretning i Norge, til tross for en lang fraktevei som kanskje resulterer i økt utslipp av klimasyndebukken CO2?

Se for øvrig nettstedet etiskforbruk.no

Praha!

2008-03-30T13:51:00.000+02:00

I går ettermiddag kom jeg og Ingrid tilbake fra Praha etter å ha vært i den tjekkiske hovestaden i nesten en uke. En kjempeflott tur!

Ingen av oss hadde vært der før, men alle andre ser ut til å ha vært der, så da måtte vi jo nesten ta oss en tur. Praha er en fin by, men også en turistby med endel turistfeller, så det lønner seg å gjøre noen små undersøkelser. Vi planla veldig lite på forhånd, men Ingrid hadde en genial "10 på topp i Praha"-bok som vi tittet ganske mye i. Den ble også flittig brukt under oppholdet.

Vi var der fra mandag til lørdag, og det var egentlig en veldig grei lengde. Vi fikk sett og opplevd mye, samtidig som det ikke føltes som om vi hadde vært der for lenge. Det er viktig. Vi har spist veldig mye god mat:) Man kan sikkert få nok av den fete tjekkiske maten etter hvert, men det var ikke så vanskelig å finne steder med varierte menyer. Jeg for min del har opplevd to nye smaker: kanin og struts! Kanin er litt som kylling, og svært velsmakende. Struts derimot er helt nydelig! Det smaker omtrent som vanlig biff, bare at den er magrere. Kjempegodt!

Av kulturelle ting så er det jo noen ting som er typisk for Praha, som man gjerne har lyst til å få med seg. For eksempel dukketeater. Vi så "Don Giovanni" (Mozart) i dukketeaterversjon på det nasjonale marionette teateret, og det var veldig morsomt. Litt forkortet og parodiert var det, men det var bare kledelig og til det positive.

Vi var også på "Black Light Theatre", et show som var en blanding av de fleste visuelle effekter man kan presse inn. Lyseffekter, projektorer og diverse. Det vi så var en slags viderediktning på "Alice i eventyrland", og det var veldig rart og sært. Musikken var tidvis Dvorak og Smetana, tidvis ... ja... rar. Men det var jo morsomt å ha opplevd det!

Foruten de obligatoriske turistseverdighetene var vi også en tur innom filharmonien og hørte en konsert med musikk av Messien, Ravel og Berlioz. Veldig flott konsert, selv om de ikke kunne Ravel så godt som det andre, men men, en fin opplevelse! Billig var det også :)

Litt shopping ble det til og med. Nåja, det kan kanskje ikke kalles shopping, men jeg fikk tak i et par sko samt noen noter på Capriccio (billige brukte noter) og Talacko (billige nye noter).

Været var ikke det beste, det må man kunne si. De første dagene var kalde med mye vind og faktisk noe snø, men det bedret seg veldig de to siste dagene. Da kunne vi gå rundt uten å fryse:) Men i Oslo var det jo nærmest full vinter igjen da vi kom hjem...

2008-03-17T21:10:00.000+01:00

Fredag kveld ble en lang uke med kammerkor avsluttet med konsert i Levinsalen på musikkhøgskolen. Det ble jo en ganske fin konsert, tror jeg, med Mendelssohn og Mahler, samt litt Mozart der undertegnede debuterte som human beat boxer. Artig det.

Lørdag var det klart for "KMK-kveld" og endelig skulle jeg bli introdusert for Ingrids venninne Hanne-Ma. Vi har prøvd å få til et treff mange ganger uten å lykkes med det, men denne gangen passet det heldigvis. "KMK" står for det kjente spillet Kokkelimonke, altså var det en Kokkelimonke-kveld jeg skulle være med på, et konsept de andre deltakerne var godt kjent med. Vi samla oss sammen hos Hanne-Ma, og "vi" var da Ingrid og meg, Elin, Hanne, Hanne-Ma og Olaves. Kokkelimonke ble det, samt taco og "hva-ville-du-gjort-hvis-da-ville-jeg"-leken, noe som resulterte i en riktig flott og morsom kveld.

Søndag stakk jeg og Ingrid til skogs. Pakka ned pølser og lomper, kvikk-lunsj, kaffekjel og speiderøks og labba inn i skogen ved Sognsvann. Vi kom ikke sånn kjempelangt inn i skogen før Ingrid var uheldig og plumpa med hele støvelen sin ned i en herlig liten bekk og ble klissvåt. Men, da var vi også veldig nær en veldig ålreit bålplass, så det var egentlig ikke et så stort problem, likevel. Vi tente opp, og etter litt jobbing fikk vi til et riktig koselig og varmebringende bål. Jeg fikk dermed også testa speiderøksa mi, noe jeg fant riktig så underholdende. Foten til Ingrid ble stadig tørrere, og til og med støvelen ble ganske brukbar til slutt etter å ha hengt over bålet en god stund. Vi ble i skogen til det ble mørkt, og skjønte fort at timingen hadde vært tilnærmet perfekt siden siste etappe ble tilbakelagt i ufyselig snøvær.

I dag var vi sunne friluftsmennesker nok en gang. Vi pakka sekkene og tok båten ut til Nakholmen. Det blåste endel der, men sola skinte og vi hadde det veldig fint likevel. Tror jammen jeg har blitt bittelitt solbrent på nesen og kinnene!

Jeg setter pris på:

2008-03-12T00:08:00.001+01:00

Inspirert av, og på oppfordring av min kjære Ingrid vil jeg nå lage en slags liste over utvalgte ting som jeg setter stor pris på.

Friluftsliv har jeg egentlig alltid likt veldig godt, men jeg har nok blitt det mye mer bevisst i den senere tiden, særlig etter at jeg måtte flytte til Oslo. Men fordelen med å bo i by sånn sett blir jo at det blir så utrolig godt å komme ut de gangene du faktisk har mulighet. Friluftsliv for meg dreier seg gjerne om noen hovedpunkter:

Tur: Å gå eller sykle, det å komme seg fra et sted til et annet bare ved bruk av egen maskin er rett og slett helt fantastisk. Min drømmeferie er nok å kunne bruke en lengre periode på å vandre rundt i fjellheimen, ligge i telt eller ta seg fra hytte til hytte.

Fiske: Jeg er oppvokst ved Einafjorden; et habilt fiskevann som har gitt meg veldig mye glede, og en god del savn, naturlig nok. Jeg nærmest bodde ved vannkanten om sommeren. Det er en fantastisk følelse det å kjenne fisken i enden av snøret, men fisking er jo mye mer enn akkurat det å få fisk. Det er hele prosessen med det. Dagen før når man kanskje planlegger, tenker på hvordan man bør ordne seg for best mulig opplevelse. Forberedelser. Gå over utstyret, grave mark. Konsentrasjonen om kastet, vak, vind, lokking, luring.

Bål: Det er jo rett og slett terapi! Har du for mye å tenke på? Fyr opp et bål!

Jeg setter også veldig stor pris på mørke og stillhet. Oslo har ikke for mye av det å tilby meg. Det blir aldri helt stille, og det blir aldri helt mørkt. Det er ikke nødvendigvis ønskelig at det skal være blottet for lyd, det går uansett ikke an, men det er så ubeskrivelig deilig å slippe å høre menneskegnål, digitale lyder, trafikkstøy, musikk/muzak til enhver tid. Jeg vil også nevne stillheten som kan oppstå mellom mennesker. Det er ingen pinlig stillhet mellom mennesker som står hverandre nært. Det er en god stillhet som skal få lov til å være der. Det blir det samme med lyset fra biler, gatelys, reklameskilt og lignende. Jeg finnes ikke mørkeredd, og klarer meg veldig fint i mørket hvis jeg er utendørs. Øynene venner seg fort til mørket. Når det er mørkt er det lettere å lytte til stillheten.

Ydmykhet. Det er en fin ting. Smak på ordet, kjenn på tankene det gir.

J.S Bach. Det finnes bare én Bach. Jeg veit at det i realiteten ikke er sant, men for meg er det det. Lytt til åpningen av Johannespasjonen.

"Listen" er ikke på noen måte rangert. Og er selvfølgelig bare et utdrag.

Vinterferie

2008-02-24T17:13:00.000+01:00

Vel, det kalles "prosjektuke", men når vi ikke har prosjekt så blir det vinterferie. Ikke meg imot i hvert fall.

Mandag sto jeg tidlig opp og slengte meg, sekken og skiene på bussen til Lillehammer. Bussen dro fra Jaren 07:45, noe som jeg fant en smule brutalt, men når målet er fristende nok er det mye som går an. Tog toget videre fra Lillehammer og hoppet av på Vinstra. Der ble jeg tatt imot av Ingrids åpne armer, og snart satte vi kursen oppover, litt nedover, mye oppover, bittelitt ned og en god del oppover igjen til vi kom fram til Lønning-hytta på Skåbu. Eller, det er kanskje mer riktig å si Lønning-hyttene, for det var jo nærmest et lite hyttekompleks der oppe. Med hovedhytte, kårstue, en annen liten stue og en dusj- og badstuavdeling skjønte jeg raskt at her skulle det gå an å få det riktig trivelig. Jeg må nok innrømme at jeg var litt skeptisk i begynnelsen. En hytte med innlagt strøm og vann? Det var mer enn det jeg var vant til, men det ødela ikke hyttepreget det minste.

En liten skitur ble det også på mandag. Jeg og Ingrid og Sunniva satte oppover fjellet i noe som skulle vise seg å være en litt dårlig egnet vær til de store skiopplevelser. Jeg, med min farfars smørefrie ski på beina, var den eneste som hadde feste i oppoverbakkene, så da ble det ikke til at vi gikk så langt. Ned igjen var det ingen fordel med de smørefri, og jeg måtte gå på for å holde følge med de to damene som suste foran meg. Men, det ble jo en fin liten tur uansett. Jeg er jo ikke den største skientusiasten, det veit de som kjenner meg. En tur i badstua ble det vel også etterpå, og spill og peiskos i kårstua på kvelden. Herlig!

Tirsdag hadde jeg og Ingrid ake- og basedag. Vi fant et jorde som vi akte litt på, vi fant en enslig og halveis oppspist dyrefot, og vi fikk til og med slikket endel sol. Da vi kom tilbake til hytta startet vi med kunstnerisk virksomhet. Jeg og Sunniva laget masse fine snølykter, mens Ingrid startet på grovarbeidet til en snøhule. Fin arbeidsfordelig det, gitt. Snølyktene ble riktig fine, hele 10 stykker, tror jeg. Vi kom ganske langt på snøhula også den kvelden, og da mørket kom var vi ganske slitne. Sammen med mørket kom også Ingrids tante Ingvil; det var litt for henne vi hadde satt opp de lyktene, som en trivelig velkomst. Da var vi 6 stykker til bords: Morfar Andreas, Sunniva, tante Marit, tante Ingvil, Ingrid og meg.

Onsdag skulle folk på ski. Jeg valgte å bli igjen. Ikke at jeg ikke liker å ha folk rundt meg, men det var ganske godt ha det helt stille rundt seg. Jeg gravde mer på hula, jeg satt på taket på den ene stua og leste, jeg solte meg og hørte fuglesang. Jeg hadde det egentlig helt topp.

Torsdag var det hjemreise. Tog fra Vinstra til Lillehammer, ventet en time der før jeg tok bussen til Jaren. Oppdaget litt merkelige ting angående korresponderingen mellom Lillehammer, Gjøvik og Jaren. Hvis jeg tok bussen umiddelbart fra Lillehammer og ventet 1,5 timer på Gjøvik og tok toget derfra, ville jeg ankomme Jaren en halv time før enn hvis jeg ventet 1 time på Lillehammer og tok bussen direkte. Jaja...

Fredag dro jeg og Ole Kristian på pilketur på Bråa. Det ble bare en liten abbor, men vi hadde det fint likevel med grillpølser på bål og kakao.

Lørdag dro jeg, mamma og pappa opp "på skauen". Jeg dro og pilka mens de måkte snø utenfor hytta. Oddleif og mormor var der også, så det var trivelig. Ble ikke noe fisk denne gangen, men det er jo fint å være ute i ålreit vær uansett. Middagen fikk jeg bestemme og da ble det tortilla a la Brynjar og Thomas. Det vil si tortilla med kjøttdeig, løk, tomat, agurk, fetaost, avocado, guacamole, rømme, revet ost, nachos, jalapenos og hot salsa. Hurra!

I dag har jeg egentlig bare sett på sport. Hurra for stafetttriumfene! Nå må jeg vel fra innover til byen igjen snart. Har ikke øvd på en uke.

2008-02-16T20:54:00.000+01:00

Ok, jeg må nok i rettferdighetens navn moderere meg litt i forhold til forrige post. Konserten i Feiring kirke gikk egentlig veldig bra. Det skjedde mange positive ting iløpet av dagen, og vi hadde det veldig morsomt. Riktignok ble jeg veldig sliten mot slutten, men det gikk mye bedre enn på øvelsen. Kirkerommet hjelp oss en god del, og derfor bør det gå enda bedre i morra med den fantastiske akustikken i Ringsaker kirke.

Litt frustrasjon... et utløp

2008-02-16T02:33:00.000+01:00

Som jeg nevnte i forrige post så skal jeg være med på et par konserter med Feiring-ensemblet når i helga. Det er egentlig en veldig lystbetont greie. Det er flott musikk, Bach-motett blant annet, og der, i tillegg til de ålreite folka, grunnen til at jeg sa ja til å bli med på dette prosjektet. Men så blir jeg så frustrert, for jeg får det ikke til! Det er ikke nødvendigvis musikken som er så vanskelig, men jeg føler jeg faller så mellom to stoler når det kommer til det å synge i kor for tida. Nå synger jeg 1. bass, men det blir ofte for dypt og for mye graving, og da blir virkelig ikke noe pent. Og det føles i hvert fall ikke noe behagelig å synge når det er slik. Jeg blir sliten og hes av å synge dypere enn det jeg egentlig føler jeg mestrer, og tenor kan jeg heller ikke synge for det blir altfor slitsomt i lengden. Jeg føler jeg klinger best i lyst baritonleie, men det er ikke alltid det klaffer helt med korsatsene. Og da blir det til at jeg ikke føler at jeg bidrar med noe, og det er en veldig lei følelse å kjenne på! For jeg har jo virkelig ikke noe imot kor i utgangspunktet, men jeg lurer nok på om jeg skal prøve å ikke synge så mye mer i kor enn det som er nødvendig. Det er synd, men nå klarer jeg ikke å glede meg til helgas konserter, og jeg er på grensen til å angre på at jeg i det hele tatt ble med. Men heldigvis, får man vel si, så er det bare meg det er noe "galt" med.

Ting som skjer...

2008-02-16T01:49:00.000+01:00

Forrige fredag fikk jeg endelig synge litt ordentlig for folk igjen. Kulturentusiastene arrangerer noe som heter "Fredagsopera" der konseptet er at det blir fremført live opera mellom bordene i restauranten på First Hotel Millennium, av dyktige sangere som gjør dette på en morsom måte. Forrige fredag var det jeg og Sidsel som hadde snekra sammen et lite program. Vi kalte vårt lille show for "Fra Bach til Offenbach", og det var rett og slett det publikum fikk. Vi sang 3 arier hver, og i tillegg hadde vi 3 duetter sammen. Med Bach, Mozart, Donizetti, Offenbach, Wagner og Bernstein på menyen tror jeg vi klarte oss bra. Det så i hvert fall sånn ut, og vi hadde det veldig gøy selv også. Jeg kjenner i hvert fall at jeg trenger å gjøre sånne ting iblant. Dette er så lystbetont og "løst i snippen", samtidig som det er uvurderlig erfaring og trening å gjøre sånn små prosjekter. Jeg skjønner bedre hvorfor jeg holder på med musikk etter sånne jobber.

Torsdag i denne uka ble en bra dag. Valetines Day og greier. Ikke at det hadde så mye å si egentlig. Jeg og Ingrid hadde en ultraromantisk middag som varte i ca. 15 minutter på, ja gjett hvor: Burger King! Jadda, men mat må man ha, og vi hadde det litt travelt for jeg ville så gjerne høre Rinalds synge Dichterliebe på sin masterkonsert. Siden jeg og Ingrid jobber med denne sangsyklusen nå så ble det jo ekstra interessant. Ok, for ordens skyld så skal ikke jeg påstå at Ingrid ikke hadde lyst til å høre på Rinalds. Det kunne jo nesten tolkes sånn. Jaja... Fint ble det:) Men vi rakk bare halve konserten før vi måtte komme oss ned til Rockefeller der Tower of Power ventet. Der traff vi mange kjente både fra våre respektive gymnasier (jeg liker ordet selv om jeg vet at det ikke heter gymnas lenger), Toneheim og musikkhøgskolen. Vi ble stående å henge/danse/synge/lytte/le sammen med Ingvild (Spinnvill) mens gamlekara spilte som aldri før. Fantastisk syntes i hvert fall jeg :) Etter konserten hang vi litt mer, tok en babb og skravla og greier.

Fredag ble en halveis slakkedag, halveis stresse-bli-sliten-sint-sur-og-lei-dag. Hadde time med Ingrid (min kjære) og Sigmund (Hjelset) der vi jobba med Dichterliebe. Det er jo alltid kos. Grunnen til at jeg følte meg nødt til de små presiseringene i parantes er fordi det er nok endel av mine lesere som ville tenke på to helt andre Ingrid og Sigmund når de ser disse navnene sammen. Nok om det. En av fordelene med kjæreste er at man stadig kan finne grunner til å gå ut og spise. Dette har det blitt ganske mye av den siste tiden, og jeg kan ikke si annet enn at jeg fryder meg over det. Intet unntak i dag, men også i dag måtte maten inntas i en viss hastighet siden jeg skulle på øvelse etterpå. Øvelsen kommer jeg tilbake til, eventuelt fram til litt avhengig av i hvilken rekkefølge du leser bloggpostene i. Etter en lang øvelse stakk jeg ned til Oslo S og tok første tok hjem til Jaren! Hurra! Så nå ligger jeg i senga mi på Jaren og skriver dette, og akkurat det er jeg ganske fornøyd med. I helga er det konserter med Feiring-ensemblet; et prosjektkor som skal ha konerter i Feiring kirke på lørdag (i dag, blir det vel) og Ringsaker kirke på søndag.

Men så skal jeg på hyttetur! Det er kanskje hovedgrunnen til at jeg er akkurat på Jaren akkurat nå. Er jo litt ting som må ordnes, ski og sånn, for eksempel. Det er på hytta til familien til Ingrid på morsiden (stemmer ikke det?) jeg skal tilbringe noen dager, sammen med Ingrid og litt extended family, selvfølgelig. Men jeg har jo ikke egne ski! Det har sin naturlig forklaring i at jeg egentlig har en glede med langrennski som er noe begrenset. Men det ordner seg nok enten det blir farfars smørefrie eller om det blir noe annet brukbart. Men jeg gleder meg! Det blir stas med en liten vinterferie :)

Eksamen hovedinstrument

2008-02-07T22:31:00.000+01:00

3. juni kl. 13:00 i Levinsalen, Norges Musikkhøgskole

Dette blir en åpen konsert for alle er hjertelig velkomne. Jo flere jo bedre!

Programmet kommer til å bestå av Schumann, Händel, Strauss, Sinding, kanskje litt Bach og en smule Rossini (?)

2008-01-28T03:13:00.001+01:00

Sjette klasse
Sola steiker over Toten. Lufta henger fuktig og dirrende over riksveg 4 og i en liten Nissan sitter 4 smågutter i blå og røde drakter, leggskinn og fotballsko. I dag er det bortekamp på Raufoss. I framsetet sitter Jøran ved siden av mora som kjører; det var visst deres tur denne uka. Det er nok varmt for’n Jøran, for snart trekker han trøya over hodet, ruller vinduet helt ned og nyter den kjølige brisen i bar overkropp. Han er ofte først ut til å gjøre sånt han. Men det varer ikke lenge før de andre gutta følger etter, og snart sitter de der melkebleike i baksetet også. Utenom han som sitter til venstre bak sjåføren, han nøyer seg med å brette opp ermene. Men det hjelper ikke stort, for snart blir han blank og litt glinsende i ansiktet. ”Du sku itte gjøra som dom andre du å a? Det er sikkert vart ått deg å? Det er bære å ta ta seg litt, veit du.”, sier dama bak rattet mens hun titter i speilet. ” Det går greit det; er itte så varm, je”.

Sjuende klasse
”Je suns det lufter mænnfolk her, je” sier hun med latter i stemmen. ”Har dekk vøri borti skåpet ått far deres, hæll?” Lufta i bilen er tung og parfymert. En salig blanding av Axe og Gillette, samt diverse hårprodukter som gir fra seg en uungåelig dunst. Vide bukser og hettegenser – alle mødres antydning om skjorte ble raskt feid til side for noen timer siden. De ankommer det hvite huset på Væss’sia med en viss oppgløddhet og spenning; det er jo sånn det skal være. En finger strekkes mot ringeklokka, men før den kommer så langt farer døra opp. ”Kom inn a’, dom speller ”Hu de fåkk is Ællis” i kjeller’n!”. Etter hvert krever jentene å få bestemme musikken, og snart er filmusikken fra Titanic på repeat på anlegget. En gutt går rundt og styrer, det var han som fikk overtalt Ove til å skifte musikk, og nå har han fått slukket lyset og opplyst de andre som hva som skjer i stua. Han setter seg ned på en stol og har godt utsyn til de stavrende skikkelsene som i takt med musikken tar et skritt til venstre og et skritt til høyre. ”Ska vi dænse?” er det ei som spør. Han rister forsiktig på hodet mens han smiler. ”Er itte så glad i å dænse, je”.

2008-01-27T01:17:00.000+01:00

Hei på dere, alle mine lesere! Lite med oppdateringer i det siste, det er det bare å innrømme. Men det kan vel forklares ganske enkelt ved at det for tida ikke er så voldsomt mye å skrive om. Eller, man kan jo alltids skrive om alt og ingenting, noe som kan bli interessant nok i seg selv hvis det er gjort på en interessant måte. Uansett kan jeg jo komme med en liten tilstandsrapport.

Jeg kan med glede opplyse om at jeg har det aldeles strålende. Det har vært fint å starte på skolen igjen etter jul, og jeg trives med jobbingen frem mot hovedinstrumenteksamen til våren. Tror jeg skal få snekra sammen et nogelunde ålreit program, og konserter blir selvfølgelig åpen. Alle er velkomne og invitasjon kommer nok etter hvert. Dette semesteret har jeg litt færre fag, og det gir meg gode muligheter til å få øvd.

I det siste har jeg også vært ganske oppslukt av Jan Goillous trilogi om Arn Magnusson, og har akkurat blir ferdig med siste boka. Virkelig litteratur etter min smak; jeg er veldig glad i historier blottet for moderne teknologi, rett og slett mer organiske eventyr, hvis man kan si det sånn. Nå har jeg akkurat begynt på ”Alymisten” av Paulo Coelho, og den virker veldig sjarmerende. Har lest ”Pilgrimsreisen” tidligere, og han har en måte å skrive på som får meg til å gruble og filosofere over min egen tilstand. Det er veldig stimulerende. Noen som har noen bokanbefalinger?

2008-01-04T20:22:00.000+01:00

Overskrift i VG:

"Søskenpar siktet for låve-drap"

Hvordan dreper man en låve, egentlig?

Gi blod!

2008-01-03T18:42:00.000+01:00

Det gjør ikke vondt, og det er ikke så innmari skummelt heller. Det er ikke alle som kan gi blod, men det skader jo ikke å undersøke.

Operasjoner utsettes på grunn av blodmangel:
http://www1.vg.no/helse/artikkel.php?artid=192612

giblod.no

2007-12-31T02:24:00.000+01:00

2007 – en oppsummering

Vinteren... det starter jo der alltid, og kan på sett og vis være en tung måte å starte et år på. Og det var nok litt tungt, nå som jeg ser tilbake og prøver å huske så er det litt det inntrykket jeg sitter igjen med. Jeg var for alvor ”avklimatisert” fra Toneheim, og innså nok litt tydeligere hva jeg hadde begitt meg ut på. Jeg begynte å fokusere veldig på meg selv, og med det også jobbe med meg selv. Jeg begynte å trene, og det skulle fort bli mitt hovedfokus ved siden av musikken. Kroppen og sangen ble i hvert fall i bedre form. Jeg føler også at selv om det skjedde endel sosiale greier, så var jeg kanskje ikke ”helt med”, og at jeg brukte mye tid på å finne ut hvem ”mine” folk var. Jeg var kanskje litt ensom, selv om jeg ikke nødvendigvis var så mye alene. Litt sånn finne-seg-selv-periode, tror jeg.

Så kom påska og våren og jeg fikk et etterlengtet avbrekk bra Oslo. Og så fikk jeg en fantastisk tur til Wien! Det var virkelig en tur gjorde godt, men det virker som en evighet siden. Det var også i disse tider jeg begynte å jobbe i ferskvareavdelingen på Meny. I begynnelsen var det fryktelig stressende, men det bedret seg fort, og særlig etter at lønningene begynte å komme. Mai måned ble ganske ålreit med en feiende flott nasjonaldag der jeg fikk være solist med Vestoppland Kammerkor, og resten av måneden var preget av mye eksamensstyr og jobbing. Det var også nå jeg begynte å lengte etter å komme litt ut i skog og mark.

Men det ble det ikke mye tid til. Jeg kasta bort stort sett hele sommeren med å stå inne på Meny og dele ut halve kyllinger og sildesalat. Og selv om sommeren regnet bort og ble bedriten også på den måten angrer jeg fortsatt på at jeg ikke tok meg ferie. Det har sittet i meg lenge. Men i begynnelsen var det ikke så verst, faktisk. Jeg trivdes jo greit på jobben, og jeg fikk meg sykkel som jeg syklet masse på. Og noen småturer hjem til Jaren og Lillehammer (ja, bade i Mesnaelva og sånn!) ble det faktisk tid til. Jeg rakk også innom ettårstreffet på Toneheim, og det ble svært vellykketSykkelen tok nå mye av min oppmerksomhet, og stor var sorgen da den gamle raceren ble ødelagt, men stor var gleden da jeg kjøpte meg en ny litt senere. 10. juli flyttet jeg fra Gamlebyen opp til Kringsjå; godt å komme vekk fra sentrum, og de lange bakkene opp fra Carl Berner gjorde meg ganske sprek. Men sommerens absolutte høydepunkt ble nok raftingen, i år som i fjor, fantastisk! Jeg fikk også en fin hyttetur med Ole Kristian til Valdres. Ja, selv om det skjedde endel fine ting så fikk jeg aldri stressa skikkelig ned, desverre, og selv morsomme ting tar på.

Mot slutten av sommeren var jeg lei, forferdelig lei. Alt hadde jo humpet og gått, men å aldri få noe skikkelig ferie tok veldig på. Og sommeren ble veldig ensom, egentlig. Det eneste jeg ville var å få starte på skolen igjen.

Og det VAR flott å komme på skolen igjen, og det var jo særlig én person jeg var spent på å få treffe igjen. Vi hadde jo ikke gått mange ukene på skolen før jeg og Ingrid traff tonen skikkelig, og da ble jo verden snudd på hodet, rett og slett. Og i slutten av september fikk jeg også bli med noen Toneheim-venner på hyttetur, og det er også noe jeg vil se tilbake på som et av årets høydepunkt. Høsten ble travel med diverse prosjekter her og der, med forskjellige ensembler deriblant det nystartede Oslo Solistensemble. Innimellom fikk jeg tid til å være med Ingrid, og har også fått bli kjent med familien hennes. Høsten har rast unna.

Min trang til å dra ut i skogen har vedvart, og jeg har gjennom høsten blitt mye flinkere til å komme meg ut i marka. Jeg prøver å dra ofte ut og tenne bål siden det funker nærmest som terapi på meg. Et av mine nyttårforsetter er å fortsette å dra ut i naturen, og jeg har dessuten fått masse flott turutstyr til jul som ivrer etter å få brukt.

Ja, det kommer vel tydelig frem at det ble høsten som ble best i år, og grunnen er nok ganske åpenbar. Nå gleder jeg meg til det nye året!

2007-12-13T22:02:00.001+01:00

Kaloriregler for jula

§ 1 Dersom du spiser noe og ingen ser det, så har det ingen kalorier.

§ 2 Dersom du drikker en lettbrus sammen med en sjokoladeplate, vil kaloriene i sjokoladeplata bli nullet ut av lettbrusen.

§ 3 Mat som er frosset ned inneholder ikke kalorier.

§ 4 Mat med samme farge, har samme kaloriinnhold (for eksempel tomater og jordbærsyltetøy, sopp og hvit sjokolade).

§ 5 Dersom du spiser sammen med andre, teller bare de kaloriene som du spiser mer enn dem.

§ 6 Mat som inntas for medisinske formål (for eksempel karsk, solbærtoddy, varm sjokolade, rødvin og cognac) teller ALDRI!

§ 7 Jo mer du feter opp de som daglig er rundt deg, desto tynnere virker du sjøl.

§ 8 Mat (for eksempel popkorn, peanøtter, brus, sjokolade og drops) som inntas som en del av underholdningen ved å se på film eller video, eller høre på musikk, inneholder ikke kalorier fordi de ikke inntas som mat eller føde, men som en del av underholdningen.

§ 9 Kakestykker og småkaker inneholder ikke noe fett dersom de brytes opp og spises bit for bit, fordi fettet fordamper når de brytes opp.

§ 10 Alt som slikkes fra kniver, slikkepotter eller skjeer mens du lager mat, inneholder ikke kalorier fordi det er et ledd i mattilbredelsen.

Henges opp på kjøleskapet.

GOD JUL !