Je sitt nå i ei adventspynta stue på Jaren og ser ut på et drømmelandskap ta snø og sol, og tåke som ligg tjukk over Vassenden, men som itte kjem riktig opp hit. Det er 12-13 blå, og je tipper det vil knirke godt under skoa når je tek meg en tur ut etterpå. Juleferie har je fått og har romslig med tid tel å ordne det je skar tel jul, og ser fram tel rolige dager med øving og no'n lange treningsturer.

Adventstida vart i år innleda med en tur tel Wien. Je og Ingrid har no'n venner som studerer der for tida, og da var det et godt påskudd for å ta seg en tur. Det var itte vanskelig å få julestemning; gaten' var pynta med masse lys, og julemarkeder og boder med punsj fant vi nesten rundt hårt hjørne. Da vart litt ta julehandlinga unnagjort.

Vi benytta óg sjansen tel å få med oss et par konserter - én fantastisk og én begredelig. Midt i Wien ligg ei diger og flott domkjørke, Stephansdomen, og der sku dom setta opp Benjamin Brittens "A Ceremony of Carols" og Camille Saint-Saëns "Oratorio de Noël" (juleoriatoriet). Fysstnevnte er egentlig skrivi for guttekor, solister og harpe, men her var det et damekor vi fekk høre. Itte at det var så uvanlig - damekor kan vara veldig fint det, men itte denni gongen. Dårlig intonasjon og pressa klang; det var i det hele tatt lite som minna om klare guttestemmer. Saint-Säens vart litt bedre, og siden det var med både orkester og et herrekor vart det itte riktig så sårbart. Men fortsatt slettes itte bra. Lyspunktet var en tenorsolist som sang riktig bra, og mezzozopranen var itte bortreis hu hell. Jaja, sånn kan det når en itte sjekker ut åkke som ska ha konsert, og når Stephansdomen har vørti ei skikkelig turisfelle. Synd.

Men Musikverein skuffa itte. Ja, det er den gylne salen der Nyttårskonserten blir spellt, der alt som ser ut som gull er gull. Vi hadde sjekka ut litt ta konserttilbudet før vi dro, og da vi såg at Nikolaus Harnoncourt sku sammen med Arnold Schönberg chor og Concentus Musikus Wien sette opp Mariavesper ta Monteverdi måtte vi prøve å få med oss det. Konserten var utsolgt, men vi fekk ståplasser bakerst i salen for rundt 5¢. Konserten varte vel i nesten to timer, men sjøl om det blir slitsomt å stå så lenge så glømmer'n det når musikken, orkester, kor og solister er så bra. Monteverdi er vanskelig og krever en svært god og hurtig artikulasjon i dom mange raske og intrikate frasene med melismer og koloratur. Men Harnoncourt (dirigenten) er en gammal ringrev, og har drivi med tidligmusikk veldig lenge, og det var tydelig at solista var håndplukka for sin ekspertise.

Vi fekk også med oss en tur i Schönbrunns dyrehaga, det skar visst vara en ta dom eldste i sitt slag. Je var der på vårparten for vel 4 år sia, og da var det strålende sol og vart i været - litt rart å komma att i 3-4 plussgrader og slaps. Og det var itte så mange ta dom tropiske dyra som var ute, naturlig nok. Men det var jo ålreite anlegg inne med mye fint å sjå på.

I det hele tatt en veldig fint tur!

Nå ska je ut en tur og få med meg solskinnet så lenge det er her. Ha ei god adventstid!